Lokalbefolkningen og miljøbevegelsen har i en årrekke jobbet for å få vraket av den tyske ubåten U-864 hevet. Ubåten var lastet med 65 tonn kvikksølv da den gikk ned.

– Dette er en komplisert sak. Faglige råd er å dekke til vraket, men samtidig sier folk langs kysten at de er urolige. Vi tar folks bekymring på største alvor, og derfor går vi nå videre med to alternativ, ett der vi utreder å heve lasten og ett som går på tildekking, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) til NTB.

En rapport om den tyske ubåten ble overlevert Fiskeridepartementet like etter nyttår. Her ble det anbefalt at ubåten burde dekkes til.

Glede og lettelse

Regjeringen er nå tydelig på at heving av hele ubåtvraket ikke er aktuelt. Men å tømme vraket for lasten kan være et godt alternativ, mener Bellona.

– Dette er svært gledelig. Samtidig er det skandaløst at det har tatt så mange år å komme fram til denne åpenbare konklusjonen, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

– Vi har hele tiden ønsket å få vite hvor mye kvikksølv som kan fjernes fordi det kan redusere risikoen for lekkasje både ved heving og tildekking, sier Hauge.

Kvikksølvet bør fjernes ved hjelp av fjernstyrte ubåter og dykkere, og bunnen må slamsuges før selve vraket tildekkes, mener Bellona.

Ordfører Kristin Handeland (Ap) i Fedje er «utrolig glad og lettet» etter beskjeden fra regjeringen. Å fjerne kvikksølvet vil være et like godt alternativ som å heve vraket, mener hun.

– Det er jo ikke vraket i seg selv som er farlig, det er kvikksølvet vi vil ha bort. Vi har fått bekreftet at det er en middels risikabel operasjon å utføre, så noe annet ville være uakseptabelt, sier Handeland.

– Uenighet internt

Ifølge Bergens Tidende hadde Arbeiderpartiet gått inn for at vraket skulle tildekkes, og planen skulle offentliggjøres i forbindelse med revidert budsjett tirsdag. Men på grunn av det kraftige distriktsopprøret og uenighet internt i regjeringspartiene, ble planene satt i bero.

– Etter at tilrådingen om tildekking kom, har jeg vært på folkemøter i Bergen og i Fedje, og jeg har tatt imot besøk på mitt kontor i Oslo. Ja, det er klart vi lytter når folk langs kysten er bekymret, sier Berg-Hansen til NTB.

SV-leder Audun Lysbakken sier at hans parti hele tiden har gått inn for å få giften på land:

– Vi mener derfor det er nødvendig å få til en grundig vurdering også av alternativet med heving av kvikksølvlasten, sier han.

Venstre har vært svært kritisk til at det har tatt snart ti år å komme fram til en beslutning.

– Dersom regjeringen nå snur og vil fjerne kvikksølvet fra ubåtvraket, er det en delseier for miljøkreftene, for folk på Vestlandet, ikke minst for lokalbefolkningen på Fedje som har stått på for å få regjeringen til å ta hensyn til havmiljøet og Norges omdømme som fiskerinasjon, sier partiets nestleder Terje Breivik.

Kvikksølv i beholdere

Ubåten U-864 ble senket i 1945 og funnet igjen i 2003. Da ble det konstatert at den har minst 65 tonn kvikksølv om bord.

Både lokalbefolkningen, politikere og miljøorganisasjoner har forlangt at ubåten blir hevet på grunn av forurensningsfaren.

– Håpet er at mesteparten av kvikksølvet ligger i beholdere slik at det skal være mulig å fjerne det uten for stor risiko, sier Hauge. (ANB-NTB)