Frode Rønning

frode.ronning@lomedia.no

Konsernsjef Dag Mejdell i Posten sier i en pressmelding at Postens nye digitale postkasse skal gjøre det enkelt å sende, motta, behandle og arkivere viktig post. Systemet skal ha samme sikkerhetsnivå som nettbankene.

– Med mange nettsider, brukeridentiteter og passord er det ikke enkelt å være forbruker. Når Posten nå lanserer Digipost vil all denne kommunikasjonen kunne samles i én digital postkasse, sier Mejdell i pressmeldingen.

Det har blitt mindre fysisk post de siste årene på grunn av overgang til digitale løsninger. Den trenden vil fortsette.

– Vi er oppmerksom på at vår digitale satsing vil ha konsekvenser for ordinær post. Men gjør ikke Posten dette, gjør noen andre det. Posten må være med og vi vil være først ute i Norge, sier han.

Postens nye digitale postkasse baserer seg på folks gateadresse i tillegg til personnummer. Dermed følger den digitale postkassen med om man endrer adresse. Målet er at det nye digitale postsystemet skal være i ordinær drift i løpet av første halvår i år.

Forandret hverdag

Når Postens hverdag vil være helt annerledes om ti år, så gjelder det også hverdagen for de postansatte.

Postkom-leder Odd Christian Øverland vil nå reise debatten om hva slags posttilbud vi ønsker i framtida. Han vil også at Postkom skal være offensiv og komme med de gode forslagene i forkant - og ikke bare vente på hva som kommer fra Postens ledelse.

Da Øverland la fram utsiktene for Posten for landsstyret i november, ble det stille i salen.

Han la fram tall som viser en halvering av antall brevsendinger de kommende åra. Og antall A-sendinger faller raskest.

- Finansieringen av det finmaskede postnettet vil falle bort bit for bit, sier Øverland.

Vil staten betale?

Foreløpig betaler staten for å opprettholde postnettet. Men fram mot 2010 vil prisen for å beholde dagens postombæring øke kraftig - til 2,5 milliarder kroner.

- Det blir feil å tro at staten til evig tid vil dekke mellomlegget mellom hva Posten tjener på brev og utgiftene til å opprettholde postnettet, sier Øverland.

Da kan det bli snakk om å kutte et sted. Men før kuttforslagene kommer ønsker Øverland en bred debatt:

- Politikerne må diskutere hvilken kvalitet de ønsker å tilby det norske folk, sier Øverland. Og han har også en utfording til eget forbund:

- Vi må ta diskusjonen om hva kravene våre skal være når halvparten av postmengden er borte, slår forbundslederen fast.

Tariffavtalen og heltid

Øverland mener Postkom må være villig til å ta tøffe diskusjoner framover, blant annet om antall ombæringsdager. Men han mener noe må ligge til grunn:

- Vi må huske at vi i dag har ett av verdens beste postselskaper, med gode tjenester til en fornuftig pris. Det er dumt å endre på dette uten å ha gode kunnskaper om hva en gjør, sier Øverland.

Og forbundet har noen ufravikelige krav:

- Vi kan diskutere endringer, men vi viker ikke fra tariffavtalen og kravet om arbeidsplasser på heltid, sier Øverland.

- Hvordan er det for postansatte å holde humøret oppe når det er utsikter til færre brev og stadige nedbemanninger?

- Folk i Posten er glad i Posten. Vi vet at Posten gjennom landets moderne historie har vært viktig for å bygge landet vårt, sier Øverland.