JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– En krigserklæring

Regjeringen legger seg ut med de ansatte, mener topptillitsvalgte i staten.
Fredrik Thorleif Oftebro, nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) kaller arbeidsminister Robert Erikssons forslag "en krigserklæring".

Fredrik Thorleif Oftebro, nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) kaller arbeidsminister Robert Erikssons forslag "en krigserklæring".

Ole Palmstrøm

oystein.braathen@lomedia.no

yngvil@lomedia.no

katharina.dale.hakonsen@lomedia.no

Les også: Her er Eriksson lange arbeidsdager

Fredrik Thorleif Oftebro, nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) kaller arbeidsminister Robert Erikssons forslag "en krigserklæring".

– Dette er en slags krigserklæring overfor fagorganisasjonene, arbeidstakerne og mot velgerne. Regjeringen legger seg ut med store grupper arbeidstakere i Norge, sier Oftebro.

– Regjeringen har fullstendig oversett det vi og LO har sagt. Vi er sterkt kritiske til at de velger å gjøre dette, og vi har god støtte i forskning. For mye overtid, lange arbeidsdager og søndagsjobbing er skadelig for den enkelte. I tillegg går det ut over det sosiale livet. Disse tingene er godt dokumentert, sier Oftebro.

– Mer press mot de ansatte

Han mener forslagene om de blir vedtatt vil bety mer press mot den enkelte ansatte.

– Det er vanskelig å stå imot press fra arbeidsgiver, sier nestlederen i NTL.

– Vi har et godt fungerende arbeidsmarked. Det er ingen andre land som har de samme resultatene som oss. Dette er helt unødvendig og ikke ønsket av de aller fleste. Det er meningsløst å endre reglene, sier Oftebro.

– Tror ingen vil ha det

Rita Bråten, leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund:

– Et av forslagene går ut på at lokalt tillitsvalgte og arbeidsgivere skal kunne avtale vakter på 12,5 timer. Hva kan det bety for ansatte i fengslene?

– Jeg tror ikke det er mange fengselsansatte som ønsker seg to skift om dagen hele uka, og tror ikke at noen av våre tillitsvalgte vil avtale dette, sier Bråten.

– Vår holdning er at de lokalt tillitsvalgte vet hvor skoen trykker, sier hun.

Mange av fengslene har en ordning med to skift i helgene. Det er nå slik at de søker hovedsammenslutningene og Kommunal- og moderniseringsdepartementet om dispensasjon fra loven til vakter utover 10 timer.

– Unntak blir gitt når fengslene søker om det, sier NFF-lederen.

For 2015 er det inne søknader for 51 enkeltenheter der de fleste søker om å få gå 12 timers vakter i helgene, ifølge NFF-lederen.

Ikke nok folk til individuell tilpasning

– Arbeidsministeren snakker om at arbeidstiden skal kunne tilpasses den enkelte arbeidstaker. Hvordan vil det være mulig i kriminalomsorgen?

– Vi har ikke nok folk til å kunne legge til rette for den enkelte når turnusen settes opp. Vi vet for eksempel at det er en del ansatte som sliter fordi de må jobbe nattevakter. Det er ikke nok ansatte til å løse dette. Det er et alvorlig problem. Vi slåss for å få flere ansatte, sier Bråten.

Arbeidstilsynet får mer makt

– Arbeidstilsynet skal få økt adgang til å tillate "alternative arbeidstidsordninger". Hva kan det bety for fengselsansatte?

– Jeg vet ikke om Arbeidstilsynet er bedre til å vurdere dette enn sentralt tillitsvalgte. Jeg lurer også på om tilsynet har kapasitet til å gjøre dette. Jeg tviler på at Arbeidstilsynet vil være mindre strenge enn hovedsammenslutningene, sier NFF-lederen.

– Øker presset på tariffavtalene

Forslagene om å åpne for mer overtid og mer søndagsarbeid er nok et eksempel på at regjeringen forsøker å rive ned den arbeidsmiljøloven som vi har bygget opp, mener forbundsleder Kjell Atle Brunborg i Norsk Jernbaneforbund.

– Det blir et press på alle tariffavtalene når arbeidsmiljøloven endres. Regjeringen går videre med å gjøre det vanskeligere for arbeidstakerne, og åpner for at arbeidsgiverne får større mulighet til å pålegge mer overtid og arbeid på flere søndager, mener Brunborg.

Begrensningene Eriksson kommer med tror han betyr lite.

– Når han sier at dette ikke er så farlig, kunne jo loven bare stå som den er. Målet er å svekke arbeidstakernes og, ikke minst, foreningenes og forbundenes innflytelse. Hovedsammenslutningenes beslutning om å gå til politisk streik er styrket gjennom det vi hører i dag, sier Kjell Atle Brunborg.

LO Stat:

– Trepartssamarbeidet står på spill

– Vi fjerner det som omtales som vetoretten, sier Eriksson til NRK.

– Jeg mener det er riktig og viktig å ha mer frihet lokalt. Det er viktig at arbeidstakere og arbeidsgivere lokalt kan bli enige om hvordan man ønsker å tilrettelegge arbeidshverdagen, sa han.

LO Stat-lederen fnyser av Erikssons beskrivelse:

– Forslaget gir ikke større makt til arbeidstakerne - tvert i mot er det arbeidsgiverne som er de store vinnerne. Det undergraver maktbalansen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, mellom sentrale organisasjoner og arbeidsgivermotparter. Det er ingen liten endring, slik det blir hevdet, men selve trepartssamarbeidet som er på spill, sier Rønoldtangen.

****

Les også:

LO: – Et tøffere arbeidsliv

LO er bekymret for virkningen av regjeringens forslag for den enkelte arbeidstaker og frykter at økt adgang til bruk av overtid, økte rammer for gjennomsnittsberegning av arbeidstid og en mer generell åpning for søndagsarbeid vil legge et større press på arbeidstakerne og gjøre det vanskeligere for folk å planlegge hverdagen.

LO skriver i ei pressemelding at arbeidsgivere nå får større adgang til å pålegge arbeid på tider som til nå har vært fritid og familietid.

Les mer på frifagbevegelse.no

Annonse

Flere saker

Annonse