I årets tre første måneder alene økte antallet tidligpensjonister med 9.000. I løpet av 2012 vil tallet stige ytterligere. Nå oppjusterer regjeringen egne anslag fra i fjor høst.

– Vi hadde ingen tidligere erfaring å trekke veksler på. Det fantes ingen faktiske tall å forholde seg til. Dermed måtte vi gjøre et anslag, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

– Les også: Ap og Frp går fram

Pensjonsreformen gir arbeidstakere mellom 62 og 67 år anledning til fritt å kombinere jobb og pensjon. Tall NTB har hentet inn fra Arbeidsdepartementet viser at dette skjer i langt større utstrekning enn hva Stoltenberg og co. ventet på forhånd.

Bommet grovt

Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst, anslo regjeringen at antallet tidligpensjonister i snitt ville ligge på 41.500 gjennom hele 2012. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett er anslaget oppjustert til 51.800.

Merkostnaden for det offentlige: Nær 1,8 milliarder kroner. Likevel er ikke statsministeren nevneverdig bekymret.

– Vi trodde flere ville jobbe lenger og ta ut pensjon senere. Det viser seg at flere enn vi trodde tar ut pensjon tidligere, men de fortsetter å jobbe, sier Stoltenberg til NTB.

Han viser til at to av tre tidligpensjonister velger å jobbe ved siden av.

– Les også: Mer penger til pensjonistene

– Det er den langsiktige budsjettbalansen vi er bekymret for. Staten har ikke et likviditetsproblem nå. At flere velger å ta ut tidligpensjon, øker ikke statens samlede kostnader, men gir utgiftene en annen tidsprofil, sier Stoltenberg.

Statssekretær Jan Erik Støstad (Ap) i Arbeidsdepartementet påpeker overfor NTB at sysselsettingsnivået blant 62-66-åringer har vært økende de siste årene og viser til tall fra arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret.

– Reformen fungerer

Underlagsmaterialet fra regjeringen forteller imidlertid ikke om dagens tidligpensjonister hadde valgt å jobbe for fullt fram til 67 år om pensjonsreformen ikke var blitt gjennomført. I så fall kan det anføres at mange årsverk har gått tapt.

– Pensjonsreformen ser ut til å virke etter hensikten. At man fritt kan kombinere pensjon og arbeid er en av de største valgfrihetsreformer som er gjennomført i Norge, sier Stoltenberg.

– Det er ingen tvil om at reformen gjør oss bedre i stand til å finansiere framtidig velferd. Vi anslår - på usikkert grunnlag - at den vil redusere statens utgifter til pensjon fra 15 prosent til 12 prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2015. Det er mye.

Pensjonsreformen innebærer at tidligpensjon ikke lenger er forbeholdt arbeidstakere med avtalefestet pensjon (AFP). Nå er alle med tilstrekkelig høy opptjening omfattet av ordningen, også selvstendig næringsdrivende.

Alderspensjon og ny AFP i privat sektor kan fritt kombineres med arbeidsinntekt, uten at pensjonen avkortes. Det er mulig å ta ut alderspensjon helt eller gradert, mens man fortsetter i arbeid. Men tidlig uttak vil gi lavere årlig pensjon. (ANB-NTB)