JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fakta om efterlønnen

Ordningen ble innført i 1978, mens Anker Jørgensen var statsminister. Den skulle dels tillate nedslitte å forlate arbeidsmarkedet før tid, dels gjøre plass for unge på arbeidsmarkedet.
Ordningen ble straks en langt større suksess enn ventet. I 1986 søkte over 100 000 om å få gå på efterlønn. Siden har tallet vært fallende. I 2007 var i alt 140 000 på efterlønn. Regjeringens forslag forutsetter at 100 000 vil være på efterlønn i 2020, mens LO på bakgrunn av offisiell statistikk har beregnet at tallet kan være så lavt som 65 000.
Ordningen har vært gjenstand for flere reformer, senest ved Velferdsreformen i 2006 som Socialdemokraterne deltok i. Regjeringens nåværende plan om å avskaffe efterlønnen krever enten tilslutning fra Socialdemokraterne eller at regjeringen kan skaffe flertall for det etter det kommende valget.
Efterlønnen er 100% brukerfinansiert gjennom frivillige innbetalinger og ekstraskatter. I fagbevegelsens øyne halter det, når regjeringen hevder at samfunnsøkonomien ikke kan bære efterlønnen. Dessuten at efterlønnerne er en gedigen arbeidskraftreserve, når mange opplever å få sparken den dagen de kan gå på efterlønn.
Kilder:
Wikipedia.dk
Leksikon.org
Se også Information.dk
Annonse
Annonse