JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hemmelighold truer folkestyret

Både ansatte og folkevalgte i kommunene knebles av ordførere og rådmenn som setter fasade foran tjenestekvalitet og demokrati. Dette bør bekymre kommunalminister Sanner mer enn antall kommuner.

Kristin Margrethe Johansen

Over 100 norske kommuner pålegger sine folkevalgte taushetsplikt, avdekker Stavanger Aftenblad i dag. Avisa ville sjekke hvor mange kommuner som knebler sine politikere i strid med loven. Da de passerte 100, sluttet de å telle.

Som Aftenbladet påpeker er det bare tre år siden Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg undersøkte åpenheten i Kommune-Norge. Da oppga 80 prosent av kommunene at de hadde regler om taushetsplikt for saker som ble behandlet bak lukkede dører. Presseforbundet sendte den gang brev til ledelsen i alle norske kommuner om at den utbredte praksisen er en ulovlig begrensning i politikernes ytringsfrihet.

11 år tidligere, i 2000, mottok kommunene et rundskriv og en veileder om det samme fra Kommunaldepartementet. Sett mot dette bakteppet blir Aftenbladets avsløringer ekstra alvorlige. Jus-ekspertene avisa har brukt nøler da heller ikke med å kalle praksisen maktmisbruk og alvorlige holdningsproblemer. De mener kommunalminister Jan Tore Sanner må på banen, og at det må nedsettes et offentlig utvalg for å gjennomgå regelverk og praktisering rundt åpenhet og hemmelighold.

At også de ansatte i kommunene pålegges munnkurv er godt dokumentert, gjennom enkeltsaker og i en undersøkelse Redaktørforeningen gjennomførte blant sykepleiere, lærere og politifolk ved inngangen til 2014, jubileumsåret for Grunnloven. Den fastslår for øvrig at «Hensynet til allmennheten er generelt en omstendighet som taler for stor ytringsfrihet for ansatte. Særlig er det viktig å ha for øye at kvaliteten på den offentlige debatt forringes når de som jobber konkret med de aktuelle sakene ikke får eller vil delta i ordskiftet – ikke minst gjelder dette offentlig ansatte».

53 prosent av de spurte svarte at de vegrer seg for å delta i den offentlige debatten. Mer enn fire av 10 mener at den administrative ledelsens krav til lojalitet er blitt strengere de siste årene. «Norske kommuners forsøk på å kneble egne ansatte brer om seg i lys av en nesten religiøs tilbedelse av informasjons- eller kommunikasjonsreglementer. Dette er dokumenter som i stor grad handler om å unngå motstemmer og kritikk», skrev redaktørforeningens leder Arne Jensen i en kronikk i kjølvannet av undersøkelsen.

Enten det gjelder politikere eller ansatte: Hemmelighold og knebling truer demokratiet og umuliggjør en opplyst debatt om viktige tjenester.

Et lyspunkt i dette dystre landskapet er sykehjemslege Bjørn Lichtwarck. Han ble i forrige uke utropt til Årets kommuneprofil, en kåring der Kommunal Rapports lesere stemmer på en person som har utpekt seg særskilt på kommune-fronten. «Å starte en viktig debatt er ett av kriteriene for å bli Årets kommuneprofil. Ansattes ytringsfrihet blir ennå sett på som et problem av ledelsen i mange kommuner, og ikke som en mulighet til å gjøre tjenestene bedre», skrev Kommunal rapport.

Lichtwarck, som fikk 45 prosent av stemmene, var nominert for å ha brukt sin ytringsfrihet til å advare mot nedlegging av sykehjemsplasser i Rana kommune. Kommunen ga han en tilrettevisning. Legeforeningen klaget saken inn for Sivilombudsmannen, som kom med en krystallklar uttalelse: «Offentlig ansatte har et vidt spillerom (…) for offentlig å gi uttrykk for sin mening, også om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass.» Ombudsmannen ba Rana kommune trekke tilbake og beklage tilrettevisningen, og å endre sitt mediereglement.

Lichtwarck-saken viser at ansatte har spillerom, men at det kan kreve sin mann og kvinne å utnytte det. Den viser også at fagforeningene må på banen. Alle forbund som organiserer ansatte i offentlig sektor må være beredt til å støtte sine medlemmer aktivt, slik Legeforeningen gjorde i denne saken.

Ikke minst viser denne saken at begrepet lojalitet må diskuteres og revideres. «Arbeidsgiver forventer en høyere grad av lojalitet fra ledere», skrev rådmann i Rana, Robert Pettersen. Spørsmålet er selvsagt hvilken vei en sykehjemsleges lojalitet skal gå; oppover til en rådmann som ønsker ro eller nedover til gamle som blir skadelidende? Hva med borgernes behov for informasjon om tjenestene?

Folkevalgte er, som navnet sier, valgt av folket. Deres lojalitet skal alltid gå nedover. De skal kjempe sine kamper i folkets tjeneste og i åpent lende. At det åpenbart ikke alltid er tilfelle, bør bekymre kommunalminister Jan Tore Sanner mye mer enn noen kommunereform. Antall kommuner og diskusjonen om den optimale størrelsen på dem blir nærmest for uvesentligheter å regne sammenlignet med det hemmeligholdet og den kneblingen Aftenbladet avdekker i dag.

Lichtwarck-saken viser at begrepet lojalitet må diskuteres og revideres.

Annonse
Annonse