Stortingsmeldingen «Barn på flukt», som legges fram før sommerferien, inneholder ingen forslag til endring av lovverket, men en presisering av hva som menes med at hensynet til barnas beste skal tillegges vekt.

– Til nå har antall år barna har bodd i Norge etter et avslag på søknad blitt nullet ut, begrunnet med at foreldrene har brutt loven. Vi er glade for at det nå kommer en presisering om hva lovgiver mente med at barns beste skal tillegges vekt, slik at antall år i Norge skal vurderes likt både før og etter et avslag på søknad om asyl, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) til NTB.

– Les også: Sjuåring sendes ikke ut

Under arbeidet med meldingen har det vært reist krav blant annet fra fylkeslag i Ap og store deler av SV om å gi amnesti til enkelte grupper. Det blir det ikke noe av, like lite som det kommer endrede lover eller forskrifter.

– Det er positivt at man gir beskjed om å snu en praksis som har vært alt for streng til nå, men skuffende at det ikke kommer noen klargjøring av at et bestemt antall år automatisk skal gi asylbarna opphold. Og det er fortsatt like trist for alle asylbarn med sterk tilknytning til sitt lokalsamfunn som er blitt sendt hjem, sier Austenå.

Seksjonsleder Marianne Hagen i Redd Barna sier at det er positivt at det kommer en innrømmelse av at praksis til nå har vært for streng.

– Vi forventer at UNE tar dette som den klare beskjeden det er. Det er også positivt at regjeringen sier de vil følge ekstra godt med på disse sakene det kommende året, sier Hagen.

– Les også: Familien saksøker staten

Barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) sier at presiseringene av hvordan loven skal forstås, vil føre til at flere barn får bli.

– Jeg er svært fornøyd med at vi nå skal ta større hensyn til barn av asylsøkere som har vært lenge i Norge, og at den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen skal styrkes. Regjeringens klargjøring betyr at flere barn enn i dag får bli. Noen barn som ellers ville blitt sendt ut, vil få opphold. Og alle kan be om en ny behandling av saken i UNE, sier hun i en e-post til NTB.

– For streng behandling

Når meldingen kommer til Stortinget, vil regjeringen slå fast at tolkingen av regelverket har vært for streng.

– Uten å ha endret reglene så er vi enige om at vi skal tydeliggjøre praksis. Hensynet til barns beste er grunnleggende viktig, og skal ivaretas, sier justisminister Grete Faremo (Ap) til NRK.

Omtrent 450 asylbarn har i dag bodd i Norge i tre år eller mer, og med avslag på asylsøknaden. Flere av dem er født her i landet.

SV-leder Audun Lysbakken sier han er lettet over at regjeringen er blitt enige om at praksis i UNE har vært for streng.

– Nå blir det større vektlegging av hensynet til barn, slik stortingsflertallet hele tiden har ønsket, sier han.

Venstre skuffet

Venstre-leder Trine Skei Grande er imidlertid verken overbevist eller fornøyd.

– Meldingen får ingen konsekvenser for de mange barna som regjeringen vil sende ut. Dette er kun en ren drøftingsoppgave. Det er provoserende at regjeringen beskriver problemet, men nekter å hjelpe asylbarna, sier hun i en e-post til NTB.

Venstre-lederen påpeker at det i loven fortsatt vil stå at barns tilknytning til riket skal legges vekt, og at innvandringsregulerende hensyn kan tillegges vekt.

– Dessverre for asylbarna tror jeg at regjeringen fremdeles kommer til å vektlegge det siste mer, sier hun. (ANB-NTB)