Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) fyller 100 år søndag 3. juni, og i den anledning har vi latt sjefredaktør Hallgeir Westrum lose oss gjennom 100 svært begivenhetsrike år for byrået. Det som tidligere var som et partiorgan for Arbeiderpartiet å regne, framstår i dag som et moderne, uavhengig og framtidsrettet nyhetsbyrå, der samfunnsdekningen har fått selskap av både motormagasiner og livefotball på nett.

– LES OGSÅ: Satser hardt på nettfotball

Det som først het Socialdemokratisk Pressekontor ble stiftet som en del av den politiske kampen som preget samfunnet i 1912. Da hadde Arbeiderpartiet hatt planer om et slikt byrå i nærmere åtte år. Men det var redaktørene i de syv dagsavisene som tilhørte arbeiderbevegelsen på denne tiden som var de sterkeste pådriverne. De ønsket rett og slett et større mangfold av innhold.

– Misnøyen var stor med det som ble oppfattet som arbeiderfiendtlige telegrambyråer i inn- og utland. Behovet for informasjon om konflikter og samfunnsreformer som arbeiderbevegelsen var opptatt av, var stort. NTB var svært borgerlig anlagt, og privateid. NTBs stoff fra utenlandske byråer ble da også oppfattet som direkte arbeiderfiendtlig, forteller Westrum.

Første verdenskrig satte for øvrig en stopper for planene om et samarbeid mellom mer arbeidervennlige byråer i blant annet de nordiske landene.

Senere havnet Socialdemokratisk Pressekontor midt i den politiske striden i Arbeiderpartiet. Etter hvert som linjen til Martin Tranmæl og Fagopposisjonen av 1911 vant fram i partiet, kom også pressekontoret og byråsjef Oscar Pedersen, som tilhørte den gamle retning, i skvis. Pedersen nektet å sparke det som skulle være en høyrevridd korrespondent i Stockholm, og det ble slutten på hans lederperiode.

– Bergenseren fra den nye retning som overtok som byråsjef etter Pedersen, het Christian Gottlieb Hilt. Han endte imidlertid opp som kommunist, og skulle senere bli det kommunistiske organet Frihetens første redaktør under andre verdenskrig, sier Westrum.

Fram fra skyggene

I 1923 ble hele kontoret i praksis lagt ned og inn under Arbeiderpartiets opplysningstjeneste, ledet av legendariske Aksel Zachariassen. Det som hadde vært et nyhetsbyrå ble et slags internt pressekontor for partiet. Det pågikk fram til 1931.

– Arbeidernes Pressekontor fikk da en ny giv. Redaktør Olaf Solumsmoen var med på oppsvinget rundt Johan Nygaardsvold, som først var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet fra 1932, og senere statsminister fra 1935 til 1945. Pressekontoret var nok ikke helt uten betydning for de sterke valgresultatene på 30-tallet, mener Westrum bestemt.

Etter krigsutbruddet ble Arbeidernes Pressekontor stengt relativt umiddelbart. Men dets medarbeidere ble ikke arbeidsledige av den grunn. Solumsmoen var blant dem som sto i spissen for den illegale avisen Bulletinen, som ble produsert i fjerde etasje i Hieronymous Heyerdahlsgate 1, som nærmeste nabo til Oslo rådhus, under krigen. Som ved en slags skjebnens tilfeldighet er det faktisk akkurat i den samme etasjen at både ANB og en rekke andre A-pressevirksomheter holder til i dag.

Andre fra byrået var delaktige i andre illegale aviser, mens andre igjen deltok i regjeringens virksomhet i London.

Partijournalistikk

Fra 1949 var det Olav Brunvand som styrte Arbeidernes Pressekontor helt fram til 1977. Disse tiårene var partijournalistikkens «glansdager», og byrået var tett vevet sammen med partiets virksomhet. Både Solumsmoen, Brunvand og andre medarbeidere hadde perioder som statssekretærer eller hadde andre stillinger i regjerings- og partiapparatet. Også Høyre og andre partier hadde lignende byråvirksomhet og pressekontor. På denne tiden ble det også sendt ut såkalte røde flak fra Youngstorget til redaksjonene i arbeiderpressen.

– Nå er det nok en smule myteomspunnet hva disse røde flakene inneholdt, og jeg har selv ikke sett noen. Men de skal ha vært politisk bakgrunn for hva den enkelte redaktør skulle mene. Men at det var rene direktiver, tror jeg ikke, sier Westrum.

Byrået var altså mer eller mindre en del av Arbeiderpartiets virksomhet i 65 år, mens det ikke har vært det de siste 35 årene. Det store skiftet i så måte skjedde da Arvid Jacobsen ble sjefredaktør i 1977. Profilen ble da en frittstående politisk redaksjon, men som alle andre medier med en klar formålsparagraf.

– Vår er fortsatt sosialdemokratisk. Det kommer fremdeles fram i kommentarstoffet, men journalistikken har lenge vært helt uavhengig og fri. Alle politiske retninger slipper til hos oss. Vi skal få fram de avgjørende sakene i samfunnsdebatten uavhengig av om det handler om Høyre eller Arbeiderpartiet og LO eller Unio, slår Westrum fast.

Den nye profilen ble særdeles tydelig under statsminister Odvar Nordlis avgang i 1981, da det var journalistikk fra byrået om Nordlis sykdom som startet hele prosessen. Gro Harlem Brundtland var den som tok over etter Nordli.

– Dette ble drevet fram av rent journalistiske motiver, og var ikke en del av en maktkamp i Arbeiderpartiet, konkluderer Westrum.

Kjernevirksomhet

Siden har ANB drevet kritisk samfunnsjournalistikk rundt spesielt de politiske partiene og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

– Samfunnsjournalistikken er selve kjernevirksomheten vår. I vår medietid, der endringene skjer i et forrykende tempo, er det imidlertid vanskelig å ikke skulle stå på flere bein. Derfor har ANB alltid drevet med andre ting som har vært viktige for A-pressens aviser. Vi leverer en rekke redaksjonelle produkter og konsepter som styrker avisenes konkurransekraft i sine lokale markeder. Vi var de første i landet med ferdige radio- og tv-sider, selv om dette ikke lenger er en del av det vi leverer. Etter hvert som mediemarkedet har endret seg, har vi hele veien kommet med nye konsepter for avisene. Rundt år 2000 ble det bestemt at alle avisene skulle på nett. Da var det naturlig at vi i ANB fikk oppgaven med å hjelpe til med innholdet. Tema- og featurejournalistikk har også vært sentralt, ifølge Westrum.

Fra 1998 til 2007 var byrået et heldekkende nyhetsbyrå for både A-pressens aviser og andre, deriblant Dagbladet og TV 2. Men etter hvert som lokalavisenes suksesskriterium var å bli mer lokale, ikke minst på grunn av internett, endret også avisenes behov seg.

– For avisenes del var dette helt riktig. Derfor klarer også lokalavisene seg langt bedre enn resten av avismarkedet. Men dette endret også ANBs rolle som innholdsformidler. Vi er derfor tilbake til kjernevirksomheten; samfunnsjournalistikken, i tillegg til å drive omfattende magasinleveranser til avisenes nettsider. Ikke minst er vi også svært solide på sport og foto, som etterspørres i stor grad av avisene. I dag har vi også landets beste og mest omfattende livefotballsatsing på nett, forteller en stolt sjefredaktør.

Framtidsrettet

Både A-pressens nettaviser, TV 2, Nettavisen og Dagbladet bruker denne tjenesten som ANB leverer. Det siste nye er en stor web-TV-satsing tilknyttet fotballtjenesten.

– Vår rolle forandres hele tiden, men vi påtar oss alle de oppgavene som kreves for å gjøre A-pressens aviser gode og konkurransedyktige. Helt siden oppstarten i 1912 har vi vært selve innholdssentralen mellom alle avisene. Vi er inne i en spennende tid der hele medieverdenen skapes på nytt. Ikke minst er vår eier A-pressen en aktiv aktør, og det burde derfor bli mange muligheter også framover for en bedrift som vår. Lokalavisene er også avhengige av å være med i et nettverk med innhold, salg og distribusjon. Slik kan de bruke ressursene på kjerneproduktet, nemlig lokaljournalistikken, avrunder ANBs sjefredaktør Hallgeir Westrum. (ANB)