AV TERJE I. OLSSON

Arbeidsretten i Erfurt sa i en kjennelse allerede 14. desember i fjor at det kristelige tariffellesskapet CGZP ikke lenger har rett til å inngå tariffavtaler. Mandag ble den omfattende begrunnelsen for dommen offentliggjort, og den åpner for at vikarbyråene kan bli tvunget til både omfattende lønnsetterbetalinger til arbeiderne og samtidig etterbetale pensjons- og trygdeavgifter til forsikringskassene.

Eksperter på arbeidsrett uttaler til tyske aviser i dag at etterbetalingene kan komme opp i milliardbeløp. Etterbetalinger for å dekke for lite utbetalt lønn til anslagsvis 280.000 innleide arbeidere kan alene komme opp i over en milliard euro (åtte milliarder kroner), mens pensjonskravene kan komme opp i mellom 2 og 2,5 milliarder euro (16 – 20 milliarder kroner).

Konkursbølge

Krav om etterbetaling i denne størrelsesorden vil innebære en konkursbølge i den tyske leiearbeids- og vikarbransjen.

Saken har sin bakgrunn i en lovendring fra 1. januar 2004 som bestemte at innleid arbeidskraft og vikarer skal ha samme lønn som fast ansatte med mindre de er tilsluttet en tariffavtale, der det eksplisitt er avtalt lavere lønn. Denne åpningen i loven benyttet arbeidsgiverne seg av, og i 2003 ble det dannet en eget eget tariffellesskap av seks fagforbund utenfor den tyske landsorganisasjonen DGB, det kristelige Tarifgemeinschaft Christlicher Gewerkschaften für Zeitarbeit und Personalservice-Agenturen (CGZP). CGZP inngikk avtale om lønninger helt ned til under fem euro i timen, noe som har skapt mye uro og store motsetninger på tyske arbeidsplasser. Mellom 200.000 og 300.000 leiearbeidere skal tidvis ha operert på det tyske arbeidsmarkedet med CGZP-avtale.

Ville stoppe lønnsdumping

Tysk LO (DGB), og særlig de to største DGB-forbundene IG Metall og Ver.di, har i flere år forsøkt å stoppe den kristelige organisasjonens lønnsdumping, og i desember avsa den tyske Arbeidsretten (BAG) en kjennelse som frakjente CGZP rett til å inngå tariffavtaler for leiearbeidere og vikarer. Årsaken var at BAG fastslo at organisasjonen ikke har tilstrekkelig oppslutning for å kunne tale på noens vegne. Ifølge Ver.di skal det ha framkommet under forhandlingene i BAG at CGZP per desember 2008 ikke hadde mer enn 1.383 medlemmer.

BAGs kjennelse får ikke bare virkning for nåværende arbeidsavtaler inngått av CGZP, men ifølge domstolens talsmann, dommer Christoph Schmitz-Scholemann, også tilbakevirkende kraft. Ifølge Berlin-avisen «taz» sier han at det i rettens begrunnelse framgår at CGZP heller ikke tidligere hadde rett til å inngå tariffavtaler. «Derfor gjelder Equal-pay-regelen med alle dens konsekvenser», sier dommeren.

Må fremme lønnskrav

BAG-kjennelsen åpner ikke for noen automatikk når det gjelder krav om etterbetaling, og leiearbeidere som mener de har hatt for dårlig betaling må fremme rettskrav for å oppnå en eventuell etterbetaling. I utgangspunktet vil de ha krav på differansen mellom den lønn de har oppebåret (for eksempel fem euro timen) og vanlig lønn for de fast ansatte i den bedrift, der de jobbet. Ofte vil det kunne være timelønninger mellom sju og tolv euro i timen. Foreldelsesfristen for slike krav er normalt tre år, men en IG Metall-jurist prøver i dagens aviser å dempe forventningene noe, og henviser til at svært mange CGZP-avtaler inneholder en egen klausul om bare tre måneders foreldelse.

Når det gjelder etterbetaling av trygdeavgifter er imidlertid reglene vesentlig strammere, - i arbeidstakernes favør. Blir det fastslått at de innleide arbeiderne og vikarene har fått for lite lønn, og at det dermed er betalt for lite trygde-og pensjonsavgifter, skal dette etterberegnes og etterbetales. IG Metall-jurist Thomas Klebe sier til Sueddeutsche Zeitung i dag at det kan dreie seg om 500 til 600 millioner euro i året i manglende innbetalte avgifter.

IG Metall kritisk

Allerede da BAG avsa sin første kjennelse i desember, meldte sammenslutningen av tyske pensjonskasser, Die Deutsche Rentenversicherung, krav om etterbetaling til over 1400 utleiefirmaer i Tyskland for å sikre seg mot foreldelse. IG Metall kritiserer imidlertid at de bare har stilt krav tilbake til 2006, og at de burde gått lengre tilbake.

«De burde ha stilt krav om etterbetalinger også for årene 2004 og 2005, men nå er de kravene foreldet», sier Thomas Klebe til SZ.

Avisen mener imidlertid at kravene om etterbetaling av lønn og pensjon kommer opp i så store summer at det kan bety konkurs for mange utleiefirmaer. Typisk er derfor dagens overskrift: «Kan bli slutten for utbytterne».

Ver.di fornøyd

Og i fagforbundet Ver.di er man godt fornøyd:

«BAG-avgjørelsen er et viktig skritt for å forbedre arbeidsbetingelsene for de midlertidig ansatte. Nå er det regjeringens tur. Bare en lov som sikrer like arbeids- og lønnsbetingelser fra og med første dag, kan hindre en oppsplitting av de ansatte i en et A- og et B-lag», sier Gerd Herzberg, nestleder i Ver.di.