AV TERJE I. OLSSON

Men skandalene gjelder slett ikke bare utsettelsen og en kostnadsoverskridelse som i øyeblikket anslås til 500-600 millioner euro (3,8 til 4,6 milliarder kroner). I vel så stor grad har flyplassutbyggingen vært skjemmet av lite hyggelige historier om arbeidsforholdene på byggeplassen.

Svart arbeid, omfattende bruk av innleid arbeidskraft fra Øst-Europa, underbetaling og arbeidere som ikke har fått lønn i det hele tatt. Selv «øst-vest-konflikten» i tysk arbeidsliv gjelder. En del av de flyplassansatte på Tegel (i tidligere Vest-Berlin) som følger med over til den nye flyplassen som ligger i det tidligere DDR, må akseptere å bli lønnet etter den såkalte «øst-tariffen», det vil si at de får 15-20 prosent lavere lønn på den nye flyplassen.

Menyen byr altså på det meste, og det er selvsagt politisk problematisk at flyplassen bygges i samarbeid mellom den tyske stat og de to delstatene Berlin og Brandenburg, begge styrt av sosialdemokratiske statsministre, eller «regjerende borgermester» som han heter i Berlin.

Lang rekke problemer

– Det har vært en lang rekke problemer knyttet til arbeidsforhold, kontrakter og manglende kontrakter i byggeperioden, sier Holger Rössler til FriFagbevegelse.no. Han er sekretær i fagforbundet Ver.di og ansatterepresentant i styret til flyplasselskapet «Flughafen Berlin Brandenburg GmbH».

– Omfattende bruk av innleid arbeidskraft har foregått og foregår fortsatt, legger han til.

Han forsikrer at de rundt 1400 som er direkte ansatt av flyplasselskapet har ordnede forhold. De lønnes litt over gjeldende tariff, og de får en 13. månedslønn som julegratiale, feriepenger og pensjonsforsikring. Problemet er imidlertid at veldig mange oppgaver er outsourcet og bruken av underleverandører er omfattende. I den første byggefasen, fra 2006 til 2009, var over 3000 bygningsarbeidere fordelt på over 50 ulike underentreprenører i sving. Etter at det ble bestemt å utsette åpningen av flyplassen, er antallet byggearbeidere redusert fra 7.000 til 5.000, hvorav rundt 2.000 jobber med å ferdigstille terminalbygget.

Rumenere jobbet uten lønn

Det har gang på gang vært avslørt at enkelte av underentreprenørene har betalt sine ansatte svart, i stor grad arbeidere fra østeuropeiske land. I flere tilfeller har flyplasselskapet gitt oppdrag og kontrakter til små firmaer som etter en tid har slått seg selv konkurs. Blant annet rumenske arbeidere har stått fram på tysk tv og fortalt at de har jobbet opptil tre måneder uten lønn for så å få beskjed om at firmaet er konkurs og pengene er borte.

– Et hovedproblem er at veldig mange av disse ikke er fagorganisert, og da er det lite vi kan gjøre, sier Holger Rössler.

– Det snakkes om 40.000 nye jobber på og rundt den nye flyplassen, noen fabler sågar om 70.000. Hva slags jobber blir det?

– Ja, det er nettopp spørsmålet. Vi ser jo at de permanente jobbene på flyplassen blir fylt opp med innleid arbeidskraft, vikarer og andre former for ikke-fast ansettelse, sier Rössler.

En av fire innleid

Av de 1900 ansatte i Globe Ground som er det største firmaet innen bagasjehåndtering og andre bakktjenester, er en firedel, eller 450, innleide. Lønningene i Globe Ground ligger for en ansatt med 10-15 års ansiennitet i firmaet på mellom 1200 og 1500 euro netto (9.120 – 11.400 kroner), mens de innleide tjener rundt 800 euro (6.080 kroner) netto i månden. Acciona som også driver innen bakketjenester, har gått med på en avtale om maksimalt 15 prosent innleie.

Både Berlin og Brandenburg har forpliktet seg til at ingen firmaer får offentlige oppdrag om de ikke betaler minimum 8,50 euro (65 kroner), i timen. Det ser likevel ikke ut til å gjelde på den nye flyplassen.

– I en del tilfeller betales det under 8,50 euro i timen som vi krever som minstelønn, men et annet problem er at mange bare ansettes i deltidsstillinger, sier Ver.di-sekretæren.

Deltid og tilkalling

Han forteller at mange bare får en fast arbeidskontrakt på 50 prosent av normaluke, mens andre er helt nede i ti timer uka. Men samtidig er de forpliktet til å møte på tilkalling for å ta trafikksterke perioder. På den måten sjongleres det med de ansatte. Det kalles «fleksibilitet».

På den nye flyplassen unngår man heller ikke det noe særtyske lønnsproblem med såkalt vest- og øst-tariff, 22 år etter Murens fall. På gamle Schönefeld og den nye Berlin Brandenburg, som begge ligger i det tidligere DDR, gjelder øst-tariff. For eksempel betyr det at renholdere betales med 7,33 euro (55 kroner), mens de på nåværende Tegel, i tidligere Vest-Berlin, får 8,50 euro (65 kroner) for samme jobb. Firmaet Aero Clean som har kontrakten på renhold på den nye flyplassen, ligger på øst-tariff, og renholdere fra Tegel som ønsker å fortsette på den nye flyplassen, får bare jobb, dersom de aksepterer å gå ned i lønn. Dessuten jobber de med vesttariff 38 timers uke, mens renholdere på østtariff jobber 40 timer i uken.