JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ingen snakker om lønna

Etter fire dager med vekterstreik vet vi alt om hvilke problemer denne yrkesgruppa kan stelle i stand når de ikke stiller på jobb. Men vet du hvor mye – eller lite – en vekter tjener?

stig.christensen@lomedia.no

Grunnlønna, som de streikende vekterne vil ha opp, starter på 294.000 kroner i året.

Rune Hansen, hovedtillitsvalgt i G4S forteller at grunnlønna stiger med noen tusen i året, etter en ansiennitetsstige som går fra null til ni år. Topplønna er ca 311.500 kroner.

De som jobber på flyplasser har et tillegg på 1.350 kroner måneden. De som jobber i resepsjon 450 kroner. Så fins det et mobiltillegg på 150 i måneden.

Uansett hvordan man snur og vender på det tilhører vekterne en typisk lavlønnsgruppe.

På den annen side har det vært et voldsomt fokus på borgernes sikkerhet i løpet av de siste årene, ikke minst på flyplassene. Den jobben er det vekterne som gjør.

Hansen opplever arbeidsgiverne som steile. Han minner om at de har en lavlønnsgaranti på 85 prosent av industrigjennomsnittet og påpeker at de nå ligger på 85,1 prosent.

En lønnsøkning til 90 prosent hadde betydd et lønnstillegg på ca 17.000 kroner, noe Hansen mener hadde begynt å likne på et godt resultat.

Ikke godt nok fram

Heller ikke tillitsvalgt for vekterne i Follo, Emil Berg i Arbeidsmandsforbundet, mener lønna har kommet godt nok fram i det siste. Han tar en smule kritikk på egne vegne og mener de har vært for lite flinke til å få fram lønna. Media har fokusert på køer på flyplassene og forsinkelser blant passasjerene.

- Men dette viser jo at vi gjør en viktig jobb, mener Berg.

Han minner om at flyplassene kun er en liten del av alle de jobbene vekterne gjør, og at det i det siste har blitt strengere krav til vekterne i form av lengre utdanning og resertifisering. Dette mener han må resultere i bedre betaling.

Risiko

Et annet forhold er at en rekke vektere er utsatt for stor risiko i jobben. Man kan rykke ut til villaer i skogkanten, der det har gått innbruddsalarm.

- Yrket vårt er variert og krevende. Vi må være litt politimann, litt lege, litt psykolog. Vi rykker ut til nabokrangler, husbråk og narkomane uten risikotillegg, forteller Berg.

Før var det et natt-tillegg på 25 prosent som ble omgjort til 25 kroner. Etter det har det økt noe, men for lite, ifølge den tillitsvalgte i Securitas, som i dag har fordelt oppgaver for streikevakter fra Urtegata 9 i Oslo, der Securitas holder til.

Samme avstand

Pressetalsmann Gunnar Bentehaugen i avdeling 2 minner om at forbundet har en formulering i protokollen fra 2010 om at de skal nærme seg industrigjennomsnittet.

- Den har ikke gitt noen ting. Garantibestemmelsen sier minimum 85 prosent. Vi ligger fortsatt der, nemlig på 85,1 prosent, sier han.

For å hale innpå var det enighet i 2010 om følgende tillegg: kr 3,50 i timen pr 1. april 2012 og kr 5 pr 1. april 2013. Men det hjelper lite hvis industrien øker mer enn det. Bentehaugen mener lavlønnsgarantien uansett ville fanget opp dette og viser til at vekterne står på stedet hvil i forhold til industrien.

- Vi streiker for å få hevet garantien. 90 prosent ville for eksempel ha gitt oss nærmere 20 000 kroner. Det ville hjulpet, sier Bentehaugen.

Annonse
Annonse