Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

I helgen ble det slutt på streiken i staten for LO Stat og YS sin del. Unio fortsetter imidlertid sin streik i staten, ikke minst som en politisk protestmarkering, og både i LO Kommune, blant vekterne i Arbeidsmandsforbundet og andre var streikeviljen høyst til stede mandag ettermiddag. Men om LO Stat, YS og også Akademikerne ble enige med staten, så har Jens Stoltenberg og regjeringen bare kjøpt seg tid fram til neste års mellomoppgjør blant de statsansatte. Da kan nemlig prinsippet om at det sjelden streikes i mellomoppgjør, brytes.

– Ja, det er riktig, og vi har streikerett til neste vår også. Vi har fått en reguleringsklausul nå som sier at hvis utviklingen i industrien blir bedre enn regjeringen antar, så skal differansen også legges til grunn i mellomoppgjøret, sier LO Stat-leder Tone Rønoldtangen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Hvis det skulle bli uenighet om dette i mars-april neste år, så vil vi ikke ha med i vurderingen at det er et valgår. I disse spørsmålene er regjeringen og vi motparter. Vi blander ikke politikk inn her, legger hun til.

Følger frontfaget

Det er nemlig den forventede lønnsutviklingen i industrien som har vært en av hovedårsakene bak streiken hun nettopp har lagt bak seg. I Norge er det den såkalte frontfagsmodellen som gjelder under lønnsoppgjør. Den går kort fortalt ut på at den konkurranseutsatte industrien legger føringene for lønnsoppgjøret, ut fra hva sektoren kan tåle i konkurranseevnen mot utlandet.

– Les også: Tre flyplasser stengt

Da regjeringen satte ned anslagene for årets lønnsoppgjør fra 4,0 til 3,75 prosent i revidert nasjonalbudsjett, kom sinnene i kok i fagbevegelsen. Det forventede resultatet i frontfaget, etter høstens lokale forhandlinger, er nemlig høyere enn dette. De statsansatte som nå er tilbake på jobb har for øvrig oppnådd 4,1 prosent.

Modellen i spill

– Vi gikk til streik fordi vi følte at regjeringen satte bruken av frontfagsmodellen i offentlig sektor i spill. Vi mener at denne modellen er viktig for landet, og den har sørget for at vi har hatt jevn lønnsutvikling de siste ti årene. Når vi har kunnet sammenligne oss med både industriarbeiderne og funksjonærene i industrien, så har det medført en god lønnsutvikling også i offentlig sektor, sier Rønoldtangen.

– Les også: Kjedelig streikehinder

– Vi brukte bare historiske tall for å se framover. Regjeringen endret spillereglene underveis i spillet. Vi reiste før oppgjøret rundt og prediket at dette måtte bli et ansvarlig oppgjør, der den konkurranseutsatte industrien satte rammene. Så ble det et bra resultat så langt i frontfaget. Da blir det helt feil at anslaget for lønnsveksten ble satt ned fra 4 prosent til 3,75 prosent i revidert nasjonalbudsjett. Så brukte staten dette videre i sitt økonomiske tilbud til oss under meklingen. Det var vel egentlig bare staten selv som hevdet at dette anslaget ville slå til. Også ledende økonomer sa 4,1. Til og med i andre meklinger gikk man ut med 4,1 og 4,15, slår LO Stat-lederen fast.

Det faktum at lederlønningene lever sitt liv uavhengig av frontfaget, og øker langt mer, vakte også stor frustrasjon i arbeidstakerorganisasjonene før oppgjøret. Heller ikke finansnæringen eller funksjonærsjiktet skjeler i særlig grad til frontfaget og den «kollektive fornuften» der.

Prinsipper avgjorde

– Den manglende kontrollen med lederlønnsutviklingen var også med på å vekke ytterligere engasjement hos våre medlemmer, sier Rønoldtangen.

– Men ble ikke dette en stor konflikt basert på svært små avstander mellom partene?

– I kroner og øre var ikke avstanden så stor, men den var veldig stor når det gjelder selve prinsippene om lønnsfastsetting. Dette handler om framtidige oppgjør og frontfagets framtid i offentlig sektor. Hvis tapet i år skulle blitt på 1.500 kroner for et av våre medlemmer, ville det blitt det dobbelte ved neste oppgjør, pluss det man blir hengende etter. Det blir raskt 30.000 kroner på 10 år. Jeg håper det faktum at vi nå viste muskler og gikk til streik for første gang på 28 år, gjør at motparten tenker seg om to ganger ved neste korsvei, sier Rønoldtangen.

Hun mener altså å sitte på gode kort fram mot det som kan bli et langt mer spennende mellomoppgjør enn vanlig. Og det attpåtil i et valgår. (ANB)