Funksjonshemmede diskrimineres fremdeles
Et lovforbud mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, er ikke nok. Halvparten av arbeidsgiverne sier at rapporterings- og aktivitetsplikten som ble innført i 2009, ikke har hatt noen betydning.
sissel.rasmussen@lomedia.no
Det kommer fram i rapporten «Diskriminerende barrierer i arbeidslivet» som Fafo-forskerne , Inger Lise Skog Hansen og Hilde Haualand presenterte på et forkostseminar i dag.
Mange bedrifter har et stort engasjement for å inkludere ansatte med nedsatt funksjonsevne, ifølge forskerne. Men nesten ingen har konkrete planer eller målsettinger sett med likestillingsøyne. Svært mange setter fremdeles likehetstegn mellom nedsatt funksjonsevne og nedsatt arbeidsevne, til tross for at dette slett ikke trenger å være tilfelle. Personer med nedsatt funksjonsevne er fremdeles sterkt underrepresentert på arbeidsmarkedet.
Lovbestemt aktivitet
I 2009 ble arbeidsgivere i privat sektor med mer enn 50 ansatte og alle arbeidsgivere i offentlig sektor pålagt aktivitets- og rapporteringsplikt på området nedsatt funksjonsevne. Plikten innebærer at arbeidsgivere skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og like muligheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Svært få oppfyller disse pliktene, som ikke bare innebærer fysisk tilrettelegging, slik mange tror, ifølge Inger Lise Skog Hansen. Planer og tiltak skal redegjøres for i årsberetninger eller årsbudsjett i virksomhetene.
– Aktivitetsplikten omfatter rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering, og er derfor en viktig arena for sosial deltakelse og for demokratiet, sa Skog Hansen.
– Vi vet at deltakelse i arbeidslivet er den viktigste årsaken til bedre levekår.
Arbeidsgiverne uenig
Frokostseminaret hadde med seg representanter fra Arbeidsdepartementet, BUFdir, LO og NHO. Bård Meidell Johannesen, spesialrådgiver i NHO, var svært skeptisk til spørsmålet om det trengs mer kontroll med virksomhetene i forhold til aktivitetsplikten. Johannesen sto hardt på arbeidsgivernes rett til å ansette hvem de ville, uten å utlyse noe som helst, og ville ikke ha noen pålegg fra myndighetene om plikt til å innkalle søkere med nedsatt funksjonsevne til intervju. NHOs representant ga uttrykk for at nedsatt funksjonsevne også betydde nedsatt arbeidsevne.
– Rapporterings- og aktivitetsplikten er et sidespor. Arbeidsgiverne vil ikke ha flere skjemaer. Myndighetene kan ikke vedta folk inn i arbeidslivet. Han ville at Nav skulle ha oppfølgingsansvar eksempelvis for lærlinger, og betale kostnader ved tilrettelegging.
LO er i gang
Tor Idar Halvorsen fra LOs forhandlings- og HMS-avdeling, mener rapporten viser at IA-arbeidet fungerer bra der tillitsvalgte er engasjerte og tatt med i arbeidet, men at rapporterings- og aktivitetsplikten er lite kjent, fra begge partene i arbeidslivet.
LO har nylig hatt en workshop med dette som tema, og Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF) har utarbeidet en egen folder til hjelp for medlemsbedriftene, deriblant LO.
– Her trengs det mer informasjon og kompetanse, slo Halvorsen fast.
Trenger oppfølging
Statssekretær Gina Lund fra Arbeidsdepartementet understreket sterkt at den norske velferdsmodellen taper på at noen blir stående utenfor. Hun henviste til regjeringens eget strategidokument som ble lagt fram tidligere, og at departementet har tro på de gode eksemplene.
I rapporten konkluderer Skog og Haualand med at det trengs en konkretisering overfor virksomhetene for å komme videre. I det offentlige har kontroll ført til økt oppmerksomhet, og involvering av tillitsvalgte og fagbevegelse har vært positivt, ikke bare for å sette temaet på dagsorden, men også for å skape forståelse blant de ansatte, for behovet for en satsing på tilrettelegging og inkludering.
