Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Streiken i staten skyldtes dårlig håndverk fra regjeringens side. Jeg har vært med i mange år, men i år var det veldig spesielt, sier Unios forhandlingsleder Arne Johannessen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han reagerer spesielt på at det etter hans mening ikke forelå noen skikkelig forhandlingsfullmakt fra politisk nivå til statens personaldirektør.

– Spørsmålet blir om politikerne skal detaljstyre, eller om forhandlerne skal ha de fullmakter som er nødvendige. Det blir imidlertid feil å skylde på en ny og uerfaren personaldirektør, altså å skyte pianisten, for jeg har aldri tidligere opplevd så mye detaljstyring, sier Johannessen, som i tillegg slår fast at spillereglene ble endret underveis i lønnsoppgjøret. Ifølge Johannessen snevret regjeringen inn på det som har vært en mangeårig forståelse av hva frontfagsmodellen egentlig innebærer i offentlig sektor.

– Les også: – Streiken kunne vært unngått

– Men regjeringen frontet moderasjon høyt før oppgjøret, og jeg tror mange ble overrasket over at totalrammen ble såpass høy i frontfaget i privat sektor. LO Stat, YS og Unio har en klar politikk om at frontfagsmodellen må vektes slik i offentlig sektor at forholdet funksjonærer og arbeidere blir 90/10. Det har variert litt fra oppgjør til oppgjør, men vi skjeler alltid mot begge grupper. Når så regjeringen nærmest bare ser på arbeidergruppen i industrien, og i tillegg skriver ned lønnsveksten midt under meklingen, så sier det seg selv at det ikke var noe realisme i dette, forklarer Johannessen.

Han slår fast at arbeidstakerne opplevde alle disse elementene som unødvendige provokasjoner.

– Når vi møter statsministeren, som har kalt inn til møte om oppgjøret til høsten, så vil vi kreve en opprydding og gjennomgang av forhandlingssystemet i staten. Ikke minst trenger vi en profesjonalisering av selve forhandlingsinstituttet. Staten er jo selve frontfaget i offentlig sektor, og hvis Riksmekleren skal bli forhandlingsinstituttet, da ødelegger vi for både partene og mekleren.

– Les også: Følg opp streiken

– Du slo selv fast at det ikke var mer å hente; hvorfor måtte dere i Unio da fortsette å streike, etter at LO og YS hadde gått tilbake på jobb?

– Det var en lovlig og nødvendig tariffstreik som viste at vi velger å stå for noe. Vi skal i fortsettelsen ha en tydelig debatt om den utvidede frontfagsmodellen, og vi skal oppnå at utdanning i staten skal lønne seg. Streiken var en investering i framtiden, og det tror jeg staten som arbeidsgiver har tatt innover seg. 90 prosent av de ansatte i staten har mer enn tre års høyere utdanning, sier Johannessen.

– Men noen vil hevde at dere har så gode pensjonsordninger, tidlig pensjonsalder og trygge aldersplasser at dere må tåle lavere lønn enn de mer utsatte gruppene i industrien?

– Det har jeg forståelse for, men vi skal ikke utjamne lønnsforskjellene. Vi skal kun tette en del av et økende gap. Sammenligner vi epler og epler i offentlig og privat sektor, så er forskjellen 118.000 kroner i årslønn. For ti år siden var dette gapet 59.000 kroner.

– Les også: Streiken i staten er slutt

– Du står i front for det hele og blir nærmest oppfattet som streikens ansikt, hvordan oppleves det?

– Det må jeg leve med, men jeg er altså forhandlingsleder på vegne av alle medlemmene i Unio Stat. Noen ganger kan det være slitsomt og belastende med all personfokuseringen, men med bakgrunn fra politiet er jeg bedre rustet enn mange til å stå i konfliktene. Når man har håndtert slag og spark som politimann, så kan man takle verbale spark bedre, sier Johannessen, som også er leder i Politiets Fellesforbund. Han hevder dessuten hardnakket at han er mer av en konfliktløser enn en konfliktskaper.

– De aller fleste sakene som jeg og fagbevegelsen håndterer, og de er mange hundre i tallet, løser vi på en god måte.

– Hva med neste års mellomoppgjør, hvordan blir det løst?

– I staten har LO, YS og Unio hatt et godt og tett samarbeid i ti år, og denne styrken skal vi videreføre. Nå har vi dessuten virkelig markert oss overfor arbeidsgiver om hvordan frontfaget skal vektes inn i offentlig sektor. Det tror jeg de har merket seg nå. En klausul om at vi skal analysere fasiten på hele lønnsveksten i privat sektor, gir oss ytterligere tyngde inn i mellomoppgjøret, avrunder Johannessen. (ANB)