Randi Bergan

randi@lomedia.no

For en nettolønn på 15.000 kroner i måneden til sammen for begge to har de jobbet 10-12 timers dag sju dager i uka, uten verken tillegg eller overtidsbetaling. Og taket i rommet deres er lekk. Så de er glad for hver dag det ikke regner i Engesetdalen, fire mil øst for Ålesund.

– Vi visste ikke hva som var normale arbeidsvilkår i Norge, sier Janek og Maria Czausz, begge 58 år gamle. De kom til Norge for å spare penger til å bygge hus hjemme i Polen.

Isolert på gården

På disse åra har de ikke hatt tid eller krefter til annet enn å arbeide, spise og sove – bonden har holdt dem i arbeid. De har vært isolert fordi gården ligger avsides og de ikke har lært norsk.

Gårdbruker Per Birger Ulvestad driver en av de største melkebrukene i Skodje kommune. I tillegg tar han på seg entreprenørvirksomhet og kommunale oppdrag. Arbeidsfolk fra Øst-Europa står for en god del av det praktiske arbeidet, på tilsvarende vilkår som det polske ekteparet. Dette til tross for at kommunen plikter å følge ILO-konvensjon nummer 94 om arbeidsvilkår i offentlige oppdrag.

Organiserte seg

I vinter hadde Czausz fått nok, og sendte et klagebrev til myndighetene. Fellesforbundet fikk to nye medlemmer. Og når regnestykket skal gjøres opp, vil det trolig vise seg at det polske ekteparet har mange hundretusen til gode i lønn og feriepenger, regnet fra jordbrukstariffen ble almenngjort i 2010.

Både Arbeidstilsynet og Skatteetaten er på sporet.

Inspirerer andre

Og ikke minst: De øvrige arbeidsfolka på gården har begynt å tenke på å organisere seg.

Sekretær i Fellesforbundet Jan Auning er ganske rystet etter å ha besøkt gården. I fjor fikk Ulvestad 454.000 kroner i produksjonstilskudd og 64.000 i avløsertilskudd.

– Er det rett å bruke samfunnets midler på en arbeidsplass med slike forhold, spør Auning.

Les hele saken i juni-utgaven av Magasinet for fagorganiserte.