Folk flest vil ikke ha postdirektivet
De aller, aller, fleste vil ha lik porto over hele landet, mens omlag to av tre er mot fri konkurranse på brevpost.
Selv blant Høyre-politikere er det flere som er mot fri konkuranse på brevpost enn for.
Erlend Dalhaug Daae
morten.hansen@lomedia.no
Fri konkurranse og dyrere porto i distriktene frister ikke et stort flertall av de spurte i en undersøkelse utført av Norsk barometer på vegne av Postkom.
På spørsmålet om de spurte støtter regjeringens forslag om å innføre EUs tredje postdirektiv, svarer 37 prosent nei, mens 23 prosent svarer ja. Halvparten av de spurte svarer "vet ikke".
Ikke så rart, kanskje. Ikke alle vet hva postdirektivet er - og langt mindre hva det går ut på.
Men de spurte har definitivt gjort seg opp en mening om følgene av direktivet.
På spørsmålene "Mener du det er riktig å opprettholde lik port på brevpost over hele landet", og" Er det riktig å innføre fri konkuranse på brevpost, selv om det medfører økte kostnader for staten", er de spurte klare.
På det første spørsmålet svarer 88 prosent ja. Kun åtte prosent er av den andre oppfatningen.
61 prosent mener det ikke er riktig å innføre fri konkurranse. Her svarer 27 ja til konkurranse, mens 12 prosent vet ikke.
Politikere mot liberalisering
Postkom har også fått gjort en tilsvarende undersøkelse blant de folkevalgte. Drøyt 4000 kommunestyrerepresentanter er spurt. Omlag 1200 har svart.
Og de folkevalgte har like oppfatninger som de som har valgt dem.
89 prosent mener det er riktig å opprettholde lik porto over hele landet, 7 prosent er uenig.
73 prosent mener det er feil å innføre fri konkurranse på brevpost, mens 19 prosent mener det er riktig.
På det siste spørsmålet er det kun Frp som har et flertall for regjeringens forslag.
Selv blant Høyre-politikere er det flere som er mot fri konkuranse enn for.
Les også: Dyr post for staten
Posthornet kommer tilbake med mer.
Postdirektivet
Direktivet ble vedtatt av EU i 2008, og innebærer fri konkurranse på posttjenester i det indre markedet.
Direktivet var det siste steget i en prosess med gradvis reduksjon av eneretten, som fra 2006 var redusert til brevpost under 50 gram.
Direktivet ble gjort gjeldende fra 31. desember 2010, med mulighet for enkelte medlemsstater til å utsette liberaliseringen til 31. desember 2012.
Bondevik II-regjeringen vedtok å innføre direktivet fra 2007, et vedtak som den rødgrønne regjeringen omgjorde etter valgseieren i 2005.
Den rødgrønne regjeringen besluttet i 2009 å utsatte innføring av direktivet.
I 2011 vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å bruke reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen mot postdirektivet, og regjeringen fulgte opp med å varsle EU om at Norge ville reservere seg.
I regjeringserklæringen fra Høyre og FrP lover partiene å oppheve reservasjonen mot direktivet.
Flere saker
Postdirektivet
Direktivet ble vedtatt av EU i 2008, og innebærer fri konkurranse på posttjenester i det indre markedet.
Direktivet var det siste steget i en prosess med gradvis reduksjon av eneretten, som fra 2006 var redusert til brevpost under 50 gram.
Direktivet ble gjort gjeldende fra 31. desember 2010, med mulighet for enkelte medlemsstater til å utsette liberaliseringen til 31. desember 2012.
Bondevik II-regjeringen vedtok å innføre direktivet fra 2007, et vedtak som den rødgrønne regjeringen omgjorde etter valgseieren i 2005.
Den rødgrønne regjeringen besluttet i 2009 å utsatte innføring av direktivet.
I 2011 vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å bruke reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen mot postdirektivet, og regjeringen fulgte opp med å varsle EU om at Norge ville reservere seg.
I regjeringserklæringen fra Høyre og FrP lover partiene å oppheve reservasjonen mot direktivet.
