– Etter bekymringsmeldinger fra Skole-Norge har vi allerede tatt tak. Hele veien er fokuset i skolen i langt større grad enn før, tidlig innsats. Elever som vi ser har utfordringer i lesing, skriving og regning, skal raskt hjelpes, sier Halvorsen til Dagsavisen.

Som avisen skrev i forrige uke, har ulikhetene ifølge en rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) økt etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006.

Forskjellene mellom rike og fattige barn har økt. Langt flere elever med godt utdannede og høyt lønnede foreldre får toppkarakterer enn før. Antall elever som går ut av grunnskolen med merkelappen skoletapere, har også økt. Sistnevnte gruppe er i stor grad barn med etnisk norske foreldre med lite utdanning og lav inntekt.

– Les også: – Øker forskjellene

– Det er større klasseskiller i Norge enn hva veldig mange tror, sier Halvorsen.

Halvorsens mål er å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Lokale og nasjonale tiltak skal på plass, og lærere skal kurses til å jobbe mer praktisk. På landsbasis fullfører 70 prosent av elevene videregående opplæring innen fem år etter ungdomsskolen. Fylkene og Kunnskapsdepartementet er nå blitt enige om å oppnå en fullføringsgrad på 75 prosent innen 2015. (ANB-NTB)