JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Torunn vil ikke ha uføretrygd. Hun vil jobbe.

Torunn har nedsatt funksjonsevne, men er topp motivert for å jobbe 50 prosent. Finnes det en arbeidsgiver som vil ha henne?
Torunn Brandvold og Lars Rottem Krangnes fra Unge funksjonshemmede, ønsker å få frem fordelene ved å ansette personer med nedsatt funksjonsevne.

Torunn Brandvold og Lars Rottem Krangnes fra Unge funksjonshemmede, ønsker å få frem fordelene ved å ansette personer med nedsatt funksjonsevne.

Silje Mømb Seterseter

silje.momb.seterseter@lomedia.no

Mange arbeidsgivere kvier seg for å ansette unge med nedsatt funksjonsevne. I dag er kun fire av ti unge funksjonshemmede ute i jobb.

– Norge går glipp av mange gode folk, mener arbeidssøkende Torunn Brandvold.

Unge funksjonshemmede har i høst hatt en kampanje for at flere unge med nedsatt funksjonsevne skal få arbeid. Med en usynlig funksjonshemming, møter Brandvold stadig på utfordringer som arbeidssøkende.

– Jeg har vært på jobbintervju der det var spesifisert i stillingsannonsen at en eventuell tilretteleggelse ville være mulig. Men da det ble snakk om hjertefeilen min, og at jeg per i dag ikke har mulighet til å jobbe fulltid, var jeg ikke lenger så aktuell for stillingen, sier hun.

Dette er ofte en utfordring for Brandvold i jobbsøkerprosessen. Selv har hun masse organisasjonserfaring etter å ha jobbet som vikar hos Fagforbundet i Oppland, og fra jobben hun gjør i Unge funksjonshemmede som styremedlem. I tillegg er hun utdannet førskolelærer, og kan vise til særdeles lavt sykefravær.

– Mange med nedsatt funksjonsevne leser seg ofte opp på særegne temaer for å vise til en spesialkompetanse. Vi vet at vi ofte må være enda flinkere enn de andre arbeidssøkerne for å i det hele tatt ha en sjanse, opplyser hun.

– Dette er et kjempeparadoks, skyter generalsekretær, Lars Rottem Krangnes, inn.

Han har jobbet mye med kampanjen, og kan fortelle at forskning viser at de med nedsatt funksjonsevne som regel må være enda bedre kvalifisert enn det som er krevet for å stille likt med de andre søkerne.

Vil så gjerne jobbe

Som funksjonshemmet har Brandvold måttet lete etter en annen typer arbeid etter tiden som førskolelærer. Men denne tiden har også gjort henne veldig bevisst på seg selv. Hun både trener og spiser sunt for å fungere skikkelig i arbeidslivet.

– Når jeg er på jobb, så yter jeg maks. Jeg vil jo så gjerne! Per i dag kan jeg jobbe 50 prosent, men på sikt har jeg et ønske om å jobbe mer, sier hun.

Unge funksjonshemmedes kampanje har ifølge generalsekretæren fått overraskende mye oppmerksomhet, og har blitt løftet frem i en debatt på Stortinget. Rottem Krangnes sier han er fornøyd med at problemstillingen er så pass på dagsorden som den er, men han påpeker likevel at det er mange ulike systemfeil ute og går.

– Det er så mange der ute som søker om uføretrygd og ikke får gjennomslag, så er det alle disse som både kan og vil jobbe, men som ikke får. Da er det helt klart et svikt i systemet, påpeker han.

Brandvold nikker enig.

– Mange gode lokale NAV-ordninger for oppfølging av ungdom med funksjonsnedsettelser er prosjektbaserte, og når prosjektet er over forsvinner ofte kunnskapen, fortsetter Rottem Krangnes.

Dette viser rapporten The NAVigator som Unge funksjonshemmede lanserte i fjor. Selv om det viser seg at det finnes gode løsninger i systemet, er det mange NAV-kontor som ikke har de ressursene som trengs til nødvendig tilrettelegging og hjelpemidler.

– Gi aldri opp

Selv om det kan være ekstra tungt å ha nedsatt funksjonsevne ved siden av det å være arbeidsledig, går alltid Brandvold til jobbintervjuer med friskt mot.

– Det beste rådet jeg kan gi til andre i samme situasjon som meg er å aldri gi opp. Vær åpen om at du er funksjonshemmet, og bruk det til noe positivt. I tillegg er det også viktig å finne ut av egne rettigheter, forteller hun.

Med få som har rådgivingskompetanse innenfor temaet, påpeker Brandvold at det er veldig viktig å ha en god dialog med arbeidsgiveren.

– Jeg har vært borti arbeidsgivere hvor det ikke har vært et tema at jeg er funksjonshemmet, og dette er nok mye på grunn av den gode dialogen vi hadde. Selv har jeg lyst til å jobbe innenfor arbeidsliv og levekår for å hjelpe andre som har det vanskelig. Jeg har lyst til å bryte ned alle fordommene som er der ute, og vise at det å være funksjonshemmet nødvendigvis ikke betyr at du ikke kan være en god ressurs i arbeidslivet, avslutter hun.

Les også:

Klikk her om du har lyst til å lese mer om Unge funksjonshemmedes kampanje.

Annonse
Annonse