Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Det har vært smertefulle tak mellom regjeringen, med Arbeiderpartiet i spissen, og fagbevegelsen det siste året. At Ap trumfet gjennom EUs omstridte vikarbyrådirektiv, til store protester fra forbund både i og utenfor LO, har satt sinnene i kok. Stemningen ble ikke stort bedre da regjeringen la seg ut med de offentlig ansatte under vårens lønnsoppgjør. Det endte i storstreik og harde ord rettet mot både Ap og regjeringen. I fagbevegelsen murres det foran neste stortingsvalg. Nettopp støtten og mobiliseringen derfra var med på å sikre de to tidligere rødgrønne valgseirene.

– Mange i fagbevegelsen mener det blir vanskelig å mønstre like mye entusiasme foran neste valg, med striden rundt vikarbyrådirektivet og storstreiken i offentlig sektor friskt i minne?

– Les også: Raymonds frierferd

– Les også: Flåthen varsler oppvask

– Jeg tar alle meldinger på alvor og lytter til det, bedyrer statsminister og partileder Jens Stoltenberg (Ap) overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Samtidig mener jeg det er fullt mulig å mobilisere fagbevegelsen for en fortsatt rødgrønn regjering. Det har aldri vært slik at vi er enige i alle enkeltsaker, men vi deler synet på de grunnleggende valgene og retningen på samfunnsutviklingen. Skal vi velge fellesskap eller privatisering, skattelette eller investering i framtiden, velferden og skolen. Skal vi ha en regjering som styrker eller svekker arbeidstakernes rettigheter. Det er store politiske forskjeller i alle disse spørsmålene, men vi og fagbevegelsen står sammen om dem. Uenighet i enkeltsaker kan vi leve med, mener Stoltenberg.

En av hovedårsakene til den dårlige stemningen under oppgjøret i offentlig sektor var at regjeringen midt oppi det hele skrev ned antatt lønnsvekst fra 4,0 til 3,75 prosent i revidert statsbudsjett. Dette ble kalt en provokasjon av arbeidstakerorganisasjonene, som ventet en lønnsvekst på firetallet, noe som også ser ut til å bli resultatet.

– Les også: – Streiken kunne vært unngått

– For det første har vi jo kommet fram til en løsning, riktignok etter en streik, som jeg mener gir god lønnsvekst både for offentlig og privat ansatte. Fire prosent lønnsvekst og én prosent prisstigning blir tre prosent kjøpekraftforbedring. Det er høyt, det er bra, og det gir en god utvikling. Det at lønnsanslagene blir justert, skjer i de fleste år. Det er jo bare anslaget fra høsten som justeres til våren. Vi justerte totalt faktisk opp reallønnsveksten i revidert budsjett, for selv om lønnsanslaget ble senket fra 4,0 til 3,75 prosent, så ble den antatte prisveksten justert enda mer ned, kontrer Stoltenberg.

– Lønnsutviklingen i Norge, med 30 prosent opp på under ti år, bekymrer den deg, kanskje spesielt i en stor offentlig sektor?

– Nei, det er en lønnsvekst vi har hatt styrke og evne til å håndtere. Det er et uttrykk for styrken i norsk økonomi at folk får økt kjøpekraft. Men det er alltid slik at vi må passe på at det ikke blir for mye, og at det ikke går over grensene, sier statsministeren.

– Les også: Flåthen presser Stoltenberg

– Er du klar til å ta ned lønnsveksten hvis krisen rammer Norge?

– Jeg er beredt til fortsatt å føre en ansvarlig økonomisk politikk, både når det gjelder lønnsvekst og budsjetter. Men gjør vi det, er det jo fortsatt rom for vekst i kjøpekraft. Gjør vi det, vil folk fortsatt få mer å rutte med hvert eneste år. Det er bedre med jevn vekst over mange år, slik vi har hatt, enn at vi har en uansvarlig vekst, for så å oppleve kutt og tilbakeslag, sier Stoltenberg til ANB.

Han har kalt inn partene i arbeidslivet til en gjennomgang av kaoset rundt vårens lønnsoppgjør. Møtet finner sted i august, litt over ett år før stortingsvalget. Og når den tid kommer, er altså ikke statsministeren i tvil om at fagbevegelsen er med på laget. (ANB)