Høyesterett på lag med yrkesskadde
En viktig prinsippdom i Høyesterett kan gjøre det lettere å få godkjent yrkesskader.
erlend.angelo@lomedia.no
Turid Nilsen jobbet ved Kongsberg Defence & Aerospace og tilhørende selskaper fra 1987 til 2001. Montasje og lodding kretskort medførte arbeid med ulike løsemidler og kjemiske stoffer.
Etter 14 år i jobben fikk hun problemer med pusten og luftveiene. Men kravet om å få godkjent plagene som yrkessykdom ble avslått av Nav i flere instanser. Avslaget ble klaget inn for Trygderetten, som dømte i favør Nav.
«Ikke karakteristisk og i samsvar med påvirkningen»
Både Nav og Trygderetten, og etter hvert lagmannsretten, mente at sykdomsbildet ikke samsvarer med den aktuelle påvirkningen og de sykdommene den kan fremkalle.
Nilsen anket saken til høyesterett, som vurderte saken helt annerledes.
Kan samsvare
Høyesterett er enig i at det er nok at det kan være samsvar med påvirkningen og den sykdommen man har pådratt seg, så lenge det ikke er andre forhold eller påvirkninger som er mer sannsynlig.
Høyesterett skriver at «lagmannsretten - som Trygderetten - har bygget på en uriktig forståelse av folketrygdeloven».
Full seier
Den enstemmige dommen ga fullt medhold til ankende Turid Nilsen, som også fikk tilkjent sakskostnader på til sammen 285.700 kroner.
Dommen er en viktig avklaring for hva som skal til for å kunne få godkjent sykdom som yrkessykdom. Høyesterettens dom betyr at man yrkessykdom kan godkjennes så lenge det medisinsk anerkjennes at det kan være en sammenheng mellom påvirkninger på arbeidsplassen og sykdommen.
– Dette er en viktig og god avklaring fra høyesterett. Dommen er klar: Det holder nå å bevise at det kan være sammenheng, i motsetning til Nav praksis, som har vært at det må være den mest sannsynlige sammenhengen, sier LO-advokat Anne-Lise H. Rolland til Magasinet for fagorganiserte.
Med andre ord: Så lenge det er medisinsk plausibelt så kan man godkjenne en sykdom som yrkessykdom.
– Det er ikke mer enn rimelig at man skal få godkjent en sykdom som yrkessykdom, så lenge det medisinsk sett anerkjennes at det kan være en sammenheng mellom det man har vært utsatt for på arbeidsplassen og sykdommen.
– Det kan få stor, praktisk betydning for framtidig praktisering og forståelse for lovverket, mener Rolland.
