– Selv personer som har opplevd bare noen måneder med ledighet i ungdommen har mye større sjanse for å oppleve arbeidsledighet eller bli uføretrygdet senere i livet, enn de som aldri har vært ledige, sier professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH), Øivind Anti Nilsen, til Bergens Tidende.

Han og doktorgradsstudent Katrine Holm Reiso har sett nærmere på hvordan det har gått med flere hundre tusen norske menn og kvinner fra 1990 til 1998. Studien er omtalt i siste utgave av NHH Bulletin.

– Les også: Vikarbransjen øker

– Det som overrasker meg er hvor varig den negative virkningen av ledighet er. Jeg hadde også håpet at den norske velferdsstatens omfattende tiltak for å få folk tilbake til arbeidslivet, ville avverge en vedvarende brennmerking, sier Nilsen.

Samtidig er det verdt å minne om at de aller fleste som blir ledige i Norge, er i jobb igjen etter bare et par måneder, forteller professoren.

Han tror at arbeidsgiverne, arbeidstakerne selv og velferdsstaten må dele ansvaret for brennmerkingen. Jobbsøkere med selv korte ledighetsperioder blir av arbeidsgivere regnet som en usikkerhet, mener han. Videre viser han til at sykefravær og bruk av trygd er smittsomt, både i nabolag, blant kolleger og mellom generasjoner. Dermed blir det mer akseptabel tå leve av Nav. Dessuten er selve trygdeordningene blitt så sjenerøse at det hindrer mange fra å prøve sterkt nok å skaffe seg jobb. (ANB-NTB)