På to hjul i skogen
Med sin første norske lønning kjøpte Enrique Mora sykkel. Siden har han syklet så ofte og fort han kan. Se video!
Mora kom på ferie til Norge i 1989, for å treffe den norske jenta han hadde møtt i hjemlandet Costa Rica. Og siden har han vært her. Jenta er blitt hans kone. Hjemstedet er flyttet fra San José til Trondheim. Studier i statsvitenskap er byttet ut med jobb som resepsjonist ved Hotell Augustin – og som leder av Fellesforbundets avdeling 250.
Men syklingen er konstant.
Forhåndsstoff
Magasinet er på Vikåsen Skole i utkanten av Trondheim, der det andre rittet i årets Trøndercup i terrengsykling arrangeres. Arrangør er Nidaros Sykkelklubb – de fryktinngytende Speed Turtles – og vi er kommet for å følge kampen i klasse Sport 40-49, der arrangørens egen Mora deltar. Vi er litt bekymret for at vi ødelegger oppvarmingen hans – siden han må bruke mye av tiden på å styre med, og sykle med, Magasinets videokamera.
Og intervjues av pressen, selvfølgelig.
Klar
– Vi bodde på Stranda da jeg flyttet til Norge, og der kjøpte jeg sykkel for den første lønningen jeg fikk. Jeg tror jeg var en av de første som syklet rundt i fjellene der. Folk så rart på meg, forteller Mora.
Syklingen er blitt mer organisert etter hvert. Mora var med på å starte Nidaros Sykkelklubb i 2008. Terminlista for sykkelsesongen er Trøndercupens ti ritt, og Birkebeinerrittet, som han begynte med for tre år siden.
Og så trener han jo. Ikke så mye ifølge ham selv.
– Men veldig mye ifølge kona mi. Hun påstår at hun er sykkelenke om sommeren, ler Mora.
– Det blir vel mellom 100 og 300 kilometer i uka.
Fort og farlig
Det blir nøyaktig 6,8 kilometer i Magasinets påsyn – fire runder i løypa Mora har vært med på å lage selv. Men det er altså 6,8 kilometer i skogen, opp og ned, over hopp og steiner og kvister og røtter, og utfor doserte svinger i vill fart, og det ser i det hele tatt utrolig slitsomt, og egentlig ganske farlig, ut for Magasinets sportsteam som løper så «fort» det kan fra fotomulighet til fotomulighet – før vi tar imot Mora på målstreken.
Og spør som ekte pressefolk:
– Hva føler du nå?
– Jo, jeg er fornøyd. Jeg falt i hvert fall ikke en eneste gang, sier en utmattet, men fattet syklist.
Bare ni ritt igjen.
