Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Aasrud forsøker seg med en bortforklaring om at hun ikke fikk anledning til å presentere et tilbud. Det er ikke troverdig. Hun hadde en ny sjanse i meklingen, men forskuslet også den, sier Unio-leder Anders Folkestad til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Vi som satt midt oppi forhandlingene kjenner oss ikke igjen i beskrivelsene hennes, og dette må sies å være en særs dårlig inngang til møtet om lønnsoppgjøret som partene skal ha med statsministeren i august, sier leder John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag (NTL) til ANB.

– Les også: Frykter ikke fagbevegelsen

Administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) peker direkte på arbeidstakerorganisasjonene som de skyldige etter årets storkonflikt i offentlig sektor. Den begynte som kjent i staten, der hun er arbeidsgiver.

– Det har vært tradisjon i staten at man først jobber med tekstene og de mer verbale tingene, så kommer lønnskravene. Lønnskravene kom på torsdag, fem dager før fristen, og da la de jo bruddprotokollen oppå. Staten som arbeidsgiver rakk ikke å legge et tilbud på bordet, sier Aasrud til ANB. Hun slår også fast at kravene på oppunder fem prosent, kombinert med velferdskrav, var uansvarlige.

Ikke nok med det, Aasrud konkluderer med at frontfagsmodellen, der konkurranseutsatt industri legger rammene for norske lønnsoppgjør, ikke betyr at frontfaget skal være et gulv i offentlig sektor, snarere et tak.

– Les også: Klar for nye slag

Unio-leder Anders Folkestad reagerer på uttalelsene fra statsråden. Han tror ikke Aasrud skjønte verken alvoret i situasjonen eller stemningen hos arbeidstakerne ved inngangen til oppgjøret.

– Aasrud legger dessuten opp til at lønnsgapet vil øke, særlig til funksjonærene i industrien. Det vil nok Unios medlemmer merke seg, sier Folkestad til ANB. Unio-lederen har for øvrig allerede budskapet klart til Jens Stoltenberg, som har innkalt partene til et møte i august for å diskutere hvor det skar seg i år.

– Dette møtet til Jens kjenner vi først og fremst fra mediene. Utgangspunktet var at staten kjørte for stramt og at regjeringen var for gjerrig. Fullmaktene var så innskrenket at man verken i forhandlingsperioden eller meklingsperioden var i stand til å finne en løsning. Resultatet i frontfaget ble så bra at det ikke falt inn i moderasjonsbildet til Jens. Derfor ble det for fristende for dem å bruke først og fremst staten og offentlig sektor til å vise moderasjon, mener Folkestad.

Han mener prosessen bar preg av at regjeringen provoserte med både forsterkede motkrav, nedskriving av antatt lønnsvekst og dårlige fullmakter til egne forhandlere. I tillegg mente organisasjonene at regjeringen snevret inn forståelsen av frontfagsmodellen i offentlig sektor, der det heter at man skal ta hensyn til både arbeiderne og funksjonærsjiktet i industrien.

– Les også: Flåthen varsler oppvask

– Det gikk ikke, vi måtte si takk for oss og bruke meklingsinstituttet, sier Folkestad.

– Er du såret og vonbroten over at LO Stat og YS Stat, som dere har samarbeidet med i ti år, gikk tilbake på jobb før Unio under konflikten i staten?

– Nei, jeg er ikke såret og vonbroten, men konstaterer at de gjorde sine valg. Vi mener det var feil valg av dem. Det gjorde at kompetanse- og utdanningssiden ble nedprioritert i staten. Men det var viktigere spørsmål for oss enn dem vi samarbeider med, sier Folkestad, som understreker at samarbeidet over tid har gitt resultater.

Etter det ANB erfarer er det en del ømme tær i Unio etter at LO Stat og YS Stat valgte å avbryte streiken. Men hos samtlige av de tre skal argumentet om at trioen står sterkere sammen, veie tyngre. En smule oppvask på kammerset om hvordan framtidig samarbeid skal foregå, er uansett ventet.

– Aasrud må bestemme seg for om hun skal være statsråd eller forhandlingsleder, sier NTLs John Leirvaag til ANB.

Han slår fast at de ventet i to fulle uker på reelle tilbud på enten tekstkrav eller økonomi, men at møteboka understreker hva som egentlig hendte. Altså fint lite, etter hans mening. (ANB)