JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Frykter «unge på kanten»

Det er blitt flere nordiske unge i alderen 15-24 år uten utdanning, arbeid eller opptrening under den siste krisa. Det er alarmerende, mener Nordisk ministerråd som har bestilt den nye rapporten.

Bjørn Halvorsen ved Nordens Välfärdscenter har fått i oppgave å se hvordan de nordiske landene kan takle dette problemet og hva de kan lære av hverandre. Han frykter at det «unge utenforskapet» kan bidra til at betydelige deler av en generasjon unge kan få veldig svak eller ingen tilknytning og forankring i arbeidslivet i store deler av sitt voksne liv. Det kan også lede til sosiale problemer og konflikter, mener han, ifølge nettstedet Arbeidsliv i Norden.

I skyggen av arbeidsløsheten

Ungdomsarbeidsløsheten i Norden ligger på mellom 10 og 25 %. Bjørn Halvorsen mener det virker som de «unge på kanten» ikke får like stor politisk oppmerksomhet som den alminnelige arbeidsløsheten, og mener overgangen fra videregående skole (gymnas) til arbeidslivet er den mest kritiske fasen for ungdommene.

En del av ungdommene tar riktignok utdanningen senere, særlig svenske.

Ikke miste troen

- Ungdommene skjønner nok selv at det er viktig å fullføre utdannelsen for å kunne komme inn på arbeidsmarkedet. Det som er viktig er å ikke la dem miste troen på seg selv, sier Bjørn Halvorsen, som framhever lærlingeordninger som et viktig tiltak, og at det finnes lærere med erfaring av arbeidslivet på skolene.

Idé- og erfaringsbank

Bjørn Halvorsen har skrevet rapporten sammen med Ole Johnny Hansen og Jenny Tägtström. De foreslår at det bør opprettes en nordisk, webbasert «idé- og erfaringsbank». Der kan gode praksis-eksempler samles, i tillegg til evaluerte forsøks- og metodeutviklingsprosjekter for inkludering av ungdom i utdanning og arbeid i de nordiske landene. Nordens Välfärdscenter har allerede fått i oppdrag å lage en slik idé- og prosjektbank.

Her er noen eksempler på gode ideer til metoder og tilnærmingsmåter fra rapporten:

– Ungdomsverksteder/produksjonsskoler med yrkesopplæring og -praksis.

– Hjelp og avklaring til utdannings- og yrkesvalg. Personlig coaching, eller mentorskap med voksne yrkesforbilder.

– Tverrsektorielle og tverrfaglige samarbeidsløsninger mellom skole, arbeidsliv, arbeidsmarkedstjenester.

– Individuelle «matchingsaktiviteter» mellom den unges ønsker og planer og mulighetene i det lokale arbeidsliv. Reell involvering av de unge selv.

På engelsk kalles denne gruppen ofte for NEET - en forkortelse av «neither in education, employment, or training». I en ny rapport som er bestilt fra Nordisk ministerråd er det oversatt med det litt enklere «unge på kanten».

Sammenfatningen av rapporten finnes nå på Norden.org: Unge på kanten. Om inkludering av utsatte ungdommer (Nord 2012:004). Hovedrapporten blir publisert i juli.

De nordiske land langt etter Israel og USA, med henholdsvis 90 og 88 prosent, i en statistikk fra OECD over andel unge som gjennomfører videregående skole (gymnasiet) i løpet av de fem år som er det normale.

Finland ligger høyest av de nordiske landene, med 78 prosent. Danmark, Sverige og Norge ligger litt lavere med 65-69 prosent, men Island ligger lavest, på 49 prosent.

Annonse
Annonse

På engelsk kalles denne gruppen ofte for NEET - en forkortelse av «neither in education, employment, or training». I en ny rapport som er bestilt fra Nordisk ministerråd er det oversatt med det litt enklere «unge på kanten».

Sammenfatningen av rapporten finnes nå på Norden.org: Unge på kanten. Om inkludering av utsatte ungdommer (Nord 2012:004). Hovedrapporten blir publisert i juli.

De nordiske land langt etter Israel og USA, med henholdsvis 90 og 88 prosent, i en statistikk fra OECD over andel unge som gjennomfører videregående skole (gymnasiet) i løpet av de fem år som er det normale.

Finland ligger høyest av de nordiske landene, med 78 prosent. Danmark, Sverige og Norge ligger litt lavere med 65-69 prosent, men Island ligger lavest, på 49 prosent.