– Nå må næringslivet kjenne sin besøkelsestid, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp).

Det nye klimateknologifondet skal fremme utvikling av mer klimavennlig teknologi. Det skal forvaltes av statsforetaket Enova i Trondheim.

– Med denne avtalen gjør vi Enova til regjeringens spydspiss i energi- og klimaarbeidet, sa Borten Moe da han torsdag undertegnet en ny fireårsavtale med Enova.

Etter klimaforliket på Stortinget starter fondet på 25 milliarder kroner. I løpet av fire år økes det til 50 milliarder.

– Les også: Enighet om klimaforlik

– Fondet skal bidra til at ny, miljøvennlig teknologi blir tatt i bruk, sier Borten Moe.

– Det er en viktig statlig oppgave å legge til rette for teknologiutvikling og omstilling. Men støtten fra Enova skal være utløsende, aktøren må ta risiko selv.

Han understreker at fondet skal hjelpe fram ny teknologi, ikke være en subsidieordning for miljøteknologiske bedrifter som sliter, som for eksempel solcelleprodusenten REC.

– Regjeringen kan ikke gjøre noe med verdensmarkedets priser på silisium. Men fondet kan bidra til teknologisk omstilling som igjen øker bedriftenes konkurransekraft, sier han.

– Les også: Klimakrav tas godt imot

Enova har i ti år arbeidet med å støtte energieffektivisering og omstilling til mer miljøvennlig energibruk. I tillegg har foretaket arbeidet med ny fornybar energi. Den biten forsvant med innføringen av elsertifikatmarkedet.

Klimateknologifondet mer enn veier opp for det.

Enova-direktør Nils Kristian Nakstad understreker at det ikke er de som skal kåre framtidas teknologiske vinnere. Det skal aktørene selv gjøre.

– Vi har lang erfaring i å jobbe i tett samspill med markedet. Aktørene selv må ta risiko og ha et eierforhold til aktuelle prosjekter. Men vi kan avlaste risikoen på den lange veien fra tegnebord og pilotmodeller til fullskalaprosjekter, sier Nakstad.

Etterisolering

Enova har også støtteordninger rettet mot privatpersoner. Den nye avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova slår fast at det også skal satses på mer energieffektive bygninger. Det gjelder også eksisterende bygg.

– Det må bety at viktige energisparetiltak som etterisolering av dårlige vegger nå skal kunne få støtte. Det er nytt, og det er bra, sier fagrådgiver Guro Nereng i Bellona. (ANB-NTB)