Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre savner sterkere satsing på politiet.

– Dette er en meget svak plan, som nesten utelukkende handler om evalueringer, seminarer og gjennomganger. Vi vet at synlig politi er et av de sterkeste virkemidlene i kampen mot overfallsvoldtekter. Frp foreslo 130 millioner i revidert budsjett til politiet, men fikk dessverre ikke flertall, sier Frp-leder Siv Jensen.

– Les også: – Store mørketall

Opposisjonen etterlyser også at det opprettes en sentral enhet i politiet mot seksualisert vold.

– På den måten samler man spisskompetanse, slik man har gjort det i for eksempel økonomisk kriminalitet, med Økokrim. Slik kan oppklaringsprosenten gå opp og kompetansen i politiet styrkes, sier Venstres Borghild Tenden.

De rødgrønne viser til at det høsten 2010 ble opprettet en egen voldtektsgruppe innen Kripos, og denne gruppas arbeid skal evalueres i 2014. Men enkeltstillinger i Kripos er ikke nok, mener KrFs Hans Olav Syversen.

– De nødvendige ressursene til å iverksette tiltak følger ikke med handlingsplanen mot voldtekt. Her er det ingen konkrete løfter om økte ressurser til politiet for å bekjempe voldtekt, sier han.

– Les også: Vil oppheve forbud mot sexkjøp

Hvert år anmeldes det rundt 1.000 voldtekter her i landet. Regjeringen mener mørketallene er store og vil senke terskelen for å oppsøke politi og hjelpeapparat.

– Voldtektssakene er krevende å etterforske. Derfor har vi i handlingsplanen sagt at vi vil styrke kompetansen i politiet - slik at den viktige første fasen blir ivaretatt, sier justisminister Grete Faremo (Ap).

Nye tiltak for bedre sporsikring er blant oppgavene regjeringen lover å gå i gang med. Videre skal det utvikles nye rutiner for fast kontakt og samhandling mellom politi og overgrepsmottak, samt arrangeres et tverrfaglig seminar for lokalt samarbeid mot voldtekt.

– Det er avgjørende at vi får konkrete rutiner slik at den enkelte tjenestemann vet hvordan situasjonen skal håndteres. Sikre bevis, avhør av offer og eventuelle vitner og gjøre det på en måte som ivaretar omsorg for den fornærmede, sier Faremo. Politidirektoratet vil følge opp overfor politidistriktene utover høsten.

Dixi Ressurssenter er glad for at regjeringen prioriterer voldtektsproblematikk, men ønsker seg bedre oppfølging for voldtatte.

– Vi skulle sett at voldtatte får gratis psykologtilbud fra overgrepet og opptil fem år fram i tid. Mange er i dyp krise og får ikke den hjelpen de trenger. Seks timer på overgrepsmottak er ikke nok, sier daglig leder Herdis Magerøy.

– Les også: – Voldtekt er ikke sex

Regjeringen vurderer også å endre voldtektsbestemmelsen i straffeloven når det gjelder samtykke. I dag må det foreligge vold eller trusler for at noen skal kunne dømmes for voldtekt. I enkelte andre europeiske land blir manglende samtykke, ikke tvang, ansett som det konstituerende elementet i voldtekt.

Amnesty lanserte torsdag sin kampanje «Nei er nei», med en film som setter søkelyset på nettopp en slik situasjon. Filmen viser en typisk festvoldtekt, hvor jenta sier nei gjentatte ganger, men gutten hører ikke på henne og gjennomfører samleie.

Dette er en problemstilling regjeringen er opptatt av, forsikrer barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV). Hun viser til spørreforum på nettstedet ung.no, der det er en rekke spørsmål av denne typen fra unge jenter som lurer på om de kan ha blitt voldtatt.

– Vi må heve kunnskapen om hva voldtekt er. Undersøkelser viser at jenter og kvinner selv ikke alltid definerer overgrep som et overgrep, sier hun. (ANB-NTB)