Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Da burde de heller ta seg jobb i privat sektor, da, slår Fellesforbundets leder Arve Bakke fast overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Bakke sikter til den opphetede debatten rundt bruken av frontfagsmodellen i forbindelse med årets storkonflikt i offentlig sektor under lønnsoppgjøret. Fellesforbundet og den konkurranseutsatte industrien forhandler etter frontfagsmodellen først i lønnsoppgjørene. Her settes hovedrammene for alle gruppene etter hva den norske konkurranseevnen kan tåle. Men stridens kjerne for konflikten i staten, som ikke har streiket på 28 år, var om utdanningsgruppene der skal sammenlignes mest med operatører og arbeidere i industrien, eller med ingeniører og andre i det såkalte funksjonærsjiktet.

– Les også: – Industrien må sette lønnstaket

– God og lik lønnsvekst

Bakke konstaterer at de siste ti årene, der offentlig sektor har målt seg mot snittet for hele frontfaget, både arbeidere og funksjonærer, har gitt alle de store gruppene i stat, kommune og privat sektor god og lik lønnsvekst. I år kom for eksempel statsoppgjøret i havn med en ramme på 4,1 prosent, nært foreløpige anslag for frontfaget, som ennå ikke har gjennomført lokale forhandlinger ute på bedriftene. Men funksjonærene ventes som vanlig å havne høyere enn arbeiderne.

– Hvorfor kan ikke utdanningsgruppene i offentlig sektor vekte seg sterkere inn mot funksjonærsjiktet?

– Nei, det kan de ikke. De må vekte seg mot snittet av både funksjonærer og arbeidere. En sterkere vekting, for eksempel 90-10, blir totalt feil. Da burde de ta seg jobb i det private, da. Skal de offentlige utdanningsgruppene vektes mest mot funksjonærene, da blir det slutt på forhandlingssystemet, så får vi et rent reguleringssamfunn, mener Bakke.

– Les også: Klar for nye slag

Dusører for ingeniører

Han understreker at det er helt andre mekanismer som gjelder for eksempel for ingeniørene i konkurranseutsatt industri. Det mangler 8.000 ingeniører, og det nærmest utloves dusører for nyansettelser.

– Ingeniørene havner over fire prosent, det betviler jeg ikke. Men industrien trenger dem, ellers får de ikke levert ordrene sine. Det blir enda dyrere. Men for industriarbeidere og operatører kommer det endelige tallet under fire, det er jeg brennsikker på, sier Bakke, som også er sterkt uenig i framstillinger som at frontfaget ble så dyrt at det måtte bli konflikt i offentlig sektor som følge av regjeringens moderasjonslinje.

– I frontfaget oppnådde vi mest på politikk i år, med betalt pappaperm og fri til tannlege. Det viktigste var dessuten å få tariffestet en arbeidsmarkedspolitikk som likestiller bemanningsbransjen med alle andre bransjer. Generelt lønnstillegg var bare på 0,5 prosent. Virkningen av fjorårets oppgjør var på 1,3 prosent, mens øvrige kostnader for bedriftene beløp seg til 0,35 prosent. Det blir bare 2,15 som utgangspunkt i frontfaget, konstaterer Bakke.

– Les også: Flåthen varsler oppvask

– Les også: Riset klart bak speilet

Alt er ikke lønn

– Kostnadene på 0,35 prosent er fra endringer i rotasjonsordninger og minstesatser. Dette er ikke en lønnsøkning som andre skal legge inn i sin rammetenkning. Det er en kostnad for de bedriftene det gjelder, legger han til.

Han gleder seg uansett over at hele offentlig sektor, både arbeidsgivere og alle hovedorganisasjonene, nå snakker varmt om frontfaget.

– Så blir det en helt annen diskusjon hva som bli rammen i frontfaget. Faktum er 1,8, det vet vi, pluss 0,35 i kostnader, sier Bakke.

– Hva tenker du om at det da ble ramaskrik over at regjeringen midt under lønnsoppgjøret skrev ned forventet lønnsvekst fra 4 til 3,75 prosent i revidert budsjett?

– Det å skrike på det, det mener jeg er usaklig. Det er ikke noe nytt i at anslag på lønnsvekst blir revidert i revidert. Det ble det også i 2010, med en kvart prosent. Det er ikke politisk bestemt, men modeller fra Finansdepartementet. Dette var på ingen måte en bevisst politisk provokasjon. Det ligger også inne en reguleringsklausul som sier at man skal se på hva som ble den faktiske uttellingen til vårens mellomoppgjør, sier Bakke. (ANB)