Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Hvis lønnsgapet mellom funksjonærene i industrien og utdanningsgruppene i offentlig sektor blir for stort, så neglisjerer man det faktum at også offentlig sektor må være konkurransedyktig, sier Unio-leder Anders Folkestad til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Arve Bakkes uttalelser innebærer en undergraving av velferdssamfunnet, og det er rart at han overser rekrutteringsbehovet i offentlig sektor, legger Folkestad til.

Fellesforbundets leder Arve Bakke avviser nemlig at utdanningsgruppene i offentlig sektor kan sammenligne lønn med tungt etterspurte ingeniører i privat sektor.

– Da burde de heller ta seg jobb i privat sektor, da, slår Fellesforbundets leder Arve Bakke fast overfor ANB.

– Les også: Full ordkrig om lønnsoppgjøret

– Les også: – Industrien må sette lønnstaket

– Økende gap

Anders Folkestad mener Bakke forsvarer et økende lønnsgap mellom mannlige funksjonærer i industrien og kvinnelige utdanningsgrupper i det offentlige.

Det handler om den opphetede debatten rundt bruken av frontfagsmodellen i forbindelse med årets storkonflikt i offentlig sektor under lønnsoppgjøret. Fellesforbundet og den konkurranseutsatte industrien forhandler etter frontfagsmodellen først i lønnsoppgjørene. Her settes hovedrammene for alle gruppene etter hva den norske konkurranseevnen kan tåle. Men stridens kjerne for konflikten i staten, som ikke har streiket på 28 år, var om utdanningsgruppene der skal sammenlignes mest med operatører og arbeidere i industrien, eller med ingeniører og andre i det såkalte funksjonærsjiktet.

Bakke konstaterer at de siste ti årene, der offentlig sektor har målt seg mot snittet for hele frontfaget, både arbeidere og funksjonærer, har gitt alle de store gruppene i stat, kommune og privat sektor god og lik lønnsvekst. I år kom for eksempel statsoppgjøret i havn med en ramme på 4,1 prosent, nært foreløpige anslag for frontfaget, som ennå ikke har gjennomført lokale forhandlinger ute på bedriftene. Men funksjonærene ventes som vanlig å havne høyere enn arbeiderne.

– Les også: Flåthen varsler oppvask

– Les også: Klar for nye slag

– Andre mekanismer

Utdanningsgruppene i offentlig sektor må vekte seg mot snittet av både funksjonærer og arbeidere i frontfaget, mener Bakke, som peker på at for eksempel mangel på ingeniører utløser helt andre lønnsmekanismer.

– En sterkere vekting, for eksempel 90-10, blir totalt feil. Da burde de ta seg jobb i det private, da. Skal de offentlige utdanningsgruppene vektes mest mot funksjonærene, da blir det slutt på forhandlingssystemet, så får vi et rent reguleringssamfunn, sier Bakke.

– Når Arve Bakke frykter et reguleringsregime i stedet for forhandlinger, går han samtidig langt i å antyde at offentlig sektor skal ha nettopp et reguleringsregime. Vi skal vente på privat sektor, og eventuelt justere senere. Dette blir for nærsynt, mener Folkestad.

Han er for så vidt enig i at offentlig sektor skal vektes både mot arbeidere og funksjonærer, men Folkestad understreker at det nettopp her var strid om hele grunnlaget for lønnsveksten under årets oppgjør.

– Og når det gjelder lønnsmekanismene kan man jo spørre seg hvem som skal utdanne ingeniørene vi trenger. Skal de ha lavere lønn enn dem de utdanner, selv om de har høyere kompetanse, spør Folkestad.

– Arve Bakkes argumentasjon henger ikke på greip, og han bommer med kritikken, avrunder Unio-lederen. (ANB)