- Tyskland på vei til et kastesamfunn
Tyskland beveger seg fra et klassesamfunn til et kastesamfunn, hevdet den kjente, tyske journalisten Günter Wallraff i Berlin i formiddag.
Over 7,3 millioner tyskere jobber i såkalte minijobber med månedslønn på inntil 3200 kroner. Det er 1,6 millioner flere enn for åtte år siden. Nå har den kjente undercover-reporteren Günter Wallraff skrevet bok om de fattige og underbetalte i Tyskland. Boka er et samarbeid med lederne for to av de største fagforbundene innenfor tysk LO, Frank Bsirske fra Ver.di, tysk LOs nest største forbund for ansatte i privat og offentlig tjenesteytende service, og Franz-Josef Möllenberg i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet NGG.
Boka presenteres i dag, tre dager før 1. mai, da Tyskland åpner sine grenser og tillater fri arbeidsinnvandring fra ytterligere åtte øst- og sørøsteuropeiske EU-land. Først og fremst regner tyskerne med en betydelig innvandring fra Polen, men mange venter også tilstrømming fra Tsjekkia, Romania og Bulgaria. Anslagene for hvor mange som vil søke arbeid i Tyskland varierer fra 180.000 til 800.000.
Knusende dom
Günter Wallraff feller en knusende dom over tysk arbeidsliv. I boka har han funnet fram til en rekke enkeltpersoner som forteller om sitt liv, hvordan de lever på usle sultelønninger eller overlever på minstepensjon. Wallraff mener at Tyskland nå beveger seg fra et klassesamfunn til et knallhardt kastesamfunn.
– Vi lever i et samfunn med meget høye standarder når det gjelder for eksempel miljø og hygiene, men når det gjelder sosiale forhold i arbeidslivet, mangler vi totalt regler og standarder, sier Wallraff.
– Og dette er i første rekke et problem for kvinner, innvandrere og ungdom, sier Ver.di-leder Frank Bsirske. Og legger til:
– Dagens underbetalte arbeidstakere er morgendagens fattige minstepensjonister, sier han for å vise hvordan den sosial skjevheten fortsetter.
Minijobber og 1 Euro-jobber
Systemet med såkalte minijobber ble innført samtidig med det nye trygdesystemet Hartz IV i 2004. I tillegg ble det innført såkalte 1-Euro-jobber. Alle ordningene subsidieres av det offentlige. Dessuten er alle som tjener under en fastsatt minsteinntekt også berettiget til sosialstøtte. På denne måten har Tyskland innført en statlig subsidiert minstelønnssektor.
Tysk fagbevegelse har hele tiden vært imot disse ordningene, og hevdet at billigarbeidsplassene ikke hjelper folk inn i fast og sikkert arbeid, men bare er en støtte til næringslivet som får billig arbeidskraft. Utviklingen siden 2004 har vist at fagbevegelsen har hatt sørgelig rett.
Boka som ble presentert i Berlin i dag er ledd i en kampanje mot underbetaling som nettopp Bsirske og Möllenberg tok initiativ til for fem år siden. Hotell- og restaurantarbeiderforbundets Franz-Josef Möllenberg innrømmet på pressekonferansen at forbundet har så dårlig oppslutning at de står uten effektive kampmidler. Under 30 prosent av de ansatte er organisert i en bransje, der annenhver arbeidsplass er en såkalt minijobb, og som ellers er preget av innleide vikarer, illegalt ansatte og svart arbeid. Derfor satser de ekstra på informasjon og kampanjer som kan bidra til større oppmerksomhet rundt disse problemene i den offentlige debatt.
Minstelønn er mulig
Fra fagbevegelsens side framholdes innføring av en landsomfattende, lovbestemt minstelønn på 8,50 Euro (rundt 60 kroner) som eneste løsning. Frank Bsirske sier i en kommentar at sjansene for å få gjennomført dette nå er bedre enn noen gang. Tre av partiene i Forbundsdagen er nå for innføring av minstelønn, sosialdemokratene SPD, venstresosialistene Die Linke og miljøpartiet De Grønne.
– Ånden er ute av flasken, og da lar den seg ikke trykke tilbake, sier Bsirske. Han peker på at i hele Europa er det nå bare Tyskland og Kypros som ikke har innført en eller annen form for minstelønn.
Også NGGs Möllenberg tror at politikerne snart vil vedta innføring av en minstelønn i Tyskland, men han synes det er trist å legge fram en slik bok som de nå gjør.
– Det er veldig trist. Vi lever i et av Europas rikeste land, og så sitter vi her og diskuterer livssituasjonen for folk som lever på sultelønninger. Det er en skam, sier Franz-Josef Möllenberg.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin