AV TERJE I. OLSSON

Over 7,3 millioner tyskere jobber i såkalte minijobber med månedslønn på inntil 3200 kroner. Det er 1,6 millioner flere enn for åtte år siden. Nå har den kjente undercover-reporteren Günter Wallraff skrevet bok om de fattige og underbetalte i Tyskland. Boka er et samarbeid med lederne for to av de største fagforbundene innenfor tysk LO, Frank Bsirske fra Ver.di, tysk LOs nest største forbund for ansatte i privat og offentlig tjenesteytende service, og Franz-Josef Möllenberg i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet NGG.

Boka presenteres i dag, tre dager før 1. mai, da Tyskland åpner sine grenser og tillater fri arbeidsinnvandring fra ytterligere åtte øst- og sørøsteuropeiske EU-land. Først og fremst regner tyskerne med en betydelig innvandring fra Polen, men mange venter også tilstrømming fra Tsjekkia, Romania og Bulgaria. Anslagene for hvor mange som vil søke arbeid i Tyskland varierer fra 180.000 til 800.000.

Knusende dom

Günter Wallraff feller en knusende dom over tysk arbeidsliv. I boka har han funnet fram til en rekke enkeltpersoner som forteller om sitt liv, hvordan de lever på usle sultelønninger eller overlever på minstepensjon. Wallraff mener at Tyskland nå beveger seg fra et klassesamfunn til et knallhardt kastesamfunn.

– Vi lever i et samfunn med meget høye standarder når det gjelder for eksempel miljø og hygiene, men når det gjelder sosiale forhold i arbeidslivet, mangler vi totalt regler og standarder, sier Wallraff.

– Og dette er i første rekke et problem for kvinner, innvandrere og ungdom, sier Ver.di-leder Frank Bsirske. Og legger til:

– Dagens underbetalte arbeidstakere er morgendagens fattige minstepensjonister, sier han for å vise hvordan den sosial skjevheten fortsetter.

Minijobber og 1 Euro-jobber

Systemet med såkalte minijobber ble innført samtidig med det nye trygdesystemet Hartz IV i 2004. I tillegg ble det innført såkalte 1-Euro-jobber. Alle ordningene subsidieres av det offentlige. Dessuten er alle som tjener under en fastsatt minsteinntekt også berettiget til sosialstøtte. På denne måten har Tyskland innført en statlig subsidiert minstelønnssektor.

Tysk fagbevegelse har hele tiden vært imot disse ordningene, og hevdet at billigarbeidsplassene ikke hjelper folk inn i fast og sikkert arbeid, men bare er en støtte til næringslivet som får billig arbeidskraft. Utviklingen siden 2004 har vist at fagbevegelsen har hatt sørgelig rett.

Boka som ble presentert i Berlin i dag er ledd i en kampanje mot underbetaling som nettopp Bsirske og Möllenberg tok initiativ til for fem år siden. Hotell- og restaurantarbeiderforbundets Franz-Josef Möllenberg innrømmet på pressekonferansen at forbundet har så dårlig oppslutning at de står uten effektive kampmidler. Under 30 prosent av de ansatte er organisert i en bransje, der annenhver arbeidsplass er en såkalt minijobb, og som ellers er preget av innleide vikarer, illegalt ansatte og svart arbeid. Derfor satser de ekstra på informasjon og kampanjer som kan bidra til større oppmerksomhet rundt disse problemene i den offentlige debatt.

Minstelønn er mulig

Fra fagbevegelsens side framholdes innføring av en landsomfattende, lovbestemt minstelønn på 8,50 Euro (rundt 60 kroner) som eneste løsning. Frank Bsirske sier i en kommentar at sjansene for å få gjennomført dette nå er bedre enn noen gang. Tre av partiene i Forbundsdagen er nå for innføring av minstelønn, sosialdemokratene SPD, venstresosialistene Die Linke og miljøpartiet De Grønne.

– Ånden er ute av flasken, og da lar den seg ikke trykke tilbake, sier Bsirske. Han peker på at i hele Europa er det nå bare Tyskland og Kypros som ikke har innført en eller annen form for minstelønn.

Også NGGs Möllenberg tror at politikerne snart vil vedta innføring av en minstelønn i Tyskland, men han synes det er trist å legge fram en slik bok som de nå gjør.

– Det er veldig trist. Vi lever i et av Europas rikeste land, og så sitter vi her og diskuterer livssituasjonen for folk som lever på sultelønninger. Det er en skam, sier Franz-Josef Möllenberg.