Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Som oftest er det mellom sju og ti bevegelige hellig- og fri dager i året. Det spesielle både i år og 2010 er en god del av dem faller på en lørdag eller søndag. For eksempel var nyttårsdagen en lørdag, og søndag er det 1. mai. Juleaften er på en lørdag og følgelig faller juledagen på en søndag.

Når vi tar hensyn til mulige arbeidsdager i året, antall feriedager og antall arbeidstimer per dag, vil det være 1710 mulige arbeidstimer både i år og i fjor. Vi spurte Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) hva disse ekstra arbeidsdagene betyr i økt produktivitet.

Informasjonssjef Torill Lødemel svarte at NHO ikke lager beregninger på hva dette betyr for bedriftens produktivitet fordi det varierer fra år til år.

– Det som går i arbeidsgivers favør ett år, går i motsatt retning ett annet. På mellomlang sikt er antall mulige arbeidstimer konstant, sier hun.

LOs sjeføkonom Stein Reegård har et mer konkret svar. For dette er regnet ut av Teknisk Beregningsutvalg, der NHO også sitter som part.

– Det er klart at bedriftenes økonomiske situasjon bedres noe i de år da det er få bevegelige hellig- og fridager og virkedagene er flere. Men dette utjevnes jo i det lange løp, sier Reegård.

At 1. maidagen i år er en søndag, da de fleste likevel har fri, tilsvarer 0,4 % lavere timelønnskostnader for arbeidsgiver. Et år med fem flere virkedager gir 2 % lavere kostnader for arbeidsgiver, ifølge Reegård.

Statistisk sentralbyrå tar også hensyn til antall virkedager i sine tallserier. Det justeres for kalendereffekter når nasjonalregnskapstallene utarbeides.