ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

Mandag starter Arbeidsretten saken mellom Fellesforbundet og Brødrene Langset, en sak som vil få betydning for vilkårene til verftsarbeidere på reise og innleide arbeidere.

I lang tid har det vært sterk irritasjon i Fellesforbundet over praksisen kalt "inntatt på stedet". Den innebærer at utleiefirmaer oppretter lokale avdelinger, og arbeiderne får kontrakten sin der. Dermed mener arbeidsgiver at arbeiderne ikke har krav på det tariffavtalen regulerer av utgiftsdekking av reise, kost og losji samt det såkalte utenbystillegget på 20 prosent av lønna. Utenbystillegget skal gis når arbeidet krevet at man overnatter borte hjemmefra. Denne delen av tariffavtalen er dessuten allmenngjort, det vil si at den gjelder for alle i bransjen – enten de er i tariffbedrift eller ikke.

Store penger å spare

Fellesforbundet skriver i sin stevning til arbeidsretten at Brødrene Langset bevisst og ensidig har rekruttert utenlandske arbeidere, i hovedsak polakker. Det er som ledd i en forretningsmodell for å kunne tilby billig arbeidskraft. Å slippe utgiftsdekking og utenbystillegget ved å definere arbeiderne som lokalt ansatte betyr store summer spart. Et realistisk anslag er mellom 70 og 100 kroner per time per ansatt.

Magasinet for fagorganiserte har tidligere skrevet om saken, og da sa eier av firmaet Jan Tore Langset at de følger loven:

– Vi følger lover, regler og vikarbyrådirektivet, vi gjør alt riktig.

Les saken her.

Brakka = hjem?

Polske tillitsvalgte reagerte sterkt på at bedriften mener at brakkeriggen arbeiderne innkvarteres på er deres hjem, når realiteten er at de aller fleste reiser hjem til familien i Polen i friperiodene:

– Det er ikke bra, og heller ikke lovlig, uttalte Piotr Brodzki. Han er et av vitnene i Arbeidsretten denne uka.

I tillegg til å kreve at Brødrene Langset skal endre sin praksis slik at den blir i tråd med den allmenngjorte tariffavtalen, krever Fellesforbundet at arbeiderne på bedriften får etterbetalt det de så langt er blitt nektet av tillegg og utgiftsdekking. For mange kan det dreie seg om solide beløp.

Linjer til Høyesterett

Det er snart to år siden Høyesterett avsa dom i den såkalte verftssaken, der NHO og ni verft prøvde å få medhold i at allmenngjøringen av viktige deler av Industrioverenskomsten var i strid med EØS-retten. Det endte med nederlag for arbeidsgiversiden. Saken som nå kommer opp i Arbeidsretten kan sees som en slags forlengelse av verftssaken. LO og Fellesforbundet mener Brødrene Langset er et klassisk eksempel på hvordan arbeidsgivere innretter seg for å omgå tariffavtalen.

I verftssaken kom også Høyesterett med en bemerkning om praksisen med å definere utenlandske arbeidere som «inntatt på stedet»:

«Jeg finner grunn til å stille spørsmål ved den rettslige holdbarheten av et slikt arrangement», skrev Høyesterettsjustitiarius Tore Schei i dommen.

– Det er en viktig bemerkning, som sier noe om hvordan verftsindustrien har innrettet seg, og hvordan de må innrette seg framover. Høyesterett karakteriserer dette langt på vei som en rettslig omgåelse, kommenterte Håkon Angell den gang.

Saken er ventet å vare hele neste uke. Det er advokatene Håkon Angell og Einar Stueland som fører saken for Fellesforbundet.

Frifagbevegelse følger saken.