– Forbud mot såkalte tiggere og den kriminelle virksomheten som veldig ofte ligger bak, har vært Frp–politikk lenge før de siste ukenes oppstyr. Vår klare holdning blir verdsatt av svært mange. Jeg får klemmer og heiarop på gaten for at vi tør si at nok er nok, sier Jensen til NTB.

Hun viser til at tilstrømningen av folk som angivelig er uskyldige tiggere, har økt voldsomt, og at Politidirektoratets klare anbefaling trolig er det eneste som kan få de rødgrønne til å høre.

– Regjeringen kan ikke bare fortsette med å stikke hodet i sanden og håpe at problemet går vekk. Det gjør det ikke, sier Jensen.

Hun mener Norge framstår som en slags frihavn i Europa, der det ikke er sanksjoner av noe slag.

Regjeringens ansvar

– Dette er et nasjonalt ansvarsområde som handler om grenseoverganger, internasjonale avtaler og norsk asyl– og innvandringspolitikk. Det blir for enkelt å skyve det over på et tilfeldig kommunestyre. Nå er det Oslo, det kunne like gjerne vært en annen by, sier Jensen.

Frp advarte mot tiggerproblemet og «tilstøtende virksomhet» på sin pressekonferanse ved inngangen til sommerferien.

– Vi så det komme, og det kunne vært løst lenge før det ble leir på Årvoll. Det var allerede da tilgrising av parker og grønne lunger, uten at noe myndighetsorgan løftet en finger. Den misforståtte, naive snillismen førte til handlingslammelse, sier Frp–lederen.

Jensen mener at konvensjoner og avtaler må reforhandles, dersom det er slik at de hindrer regjeringen i å handle resolutt, ut fra nasjonale interesser.

– Norge skal ikke være honningkrukke for resten av Europa, ikke på vilkår.

Problem for alle land

Jensen sier at alle land i Europa møter dette problemet, og alle famler etter en løsning.

– Noen tar imidlertid skjeen i egen hånd og bare lemper dem ut, fordi det handler om et nasjonalt problem. Mange konvensjoner er gamle og har ikke tatt høyde for de problemer verdenssamfunnet står overfor i dag. Det gjelder på dette området, som på mange andre, sier Jensen.

Inntil det skjer noe med internasjonale avtaler, mener hun det er økende forståelse for å gjøre noe på hjemmebane for å «feie for egen dør». Uttalelsen om å busse dem ut står hun fast på, enten det er romfolk eller andre grupperinger som setter seg ut over lokale normer.

– Vi må handle, vise at det går en grense for hva man kan gjøre i vårt land. Jeg har ikke møtt ett menneske i løpet av sommeren som sier dette er holdbart, eller som mener myndighetene har håndtert det bra, sier Jensen.

Hun legger til at Norge bidrar med betydelige millionbeløp til økonomisk og sosial utvikling i Romania og at landets myndigheter har et eget ansvar romfolkets skjebne.

Tilnærming

Frp skal bruke det siste stortingsåret før valget til å kjøre fram egne hjertesaker og til å finslipe profilen som et klart og tydelig alternativ. Felles posisjoner med de andre på borgerlig side vil stortingsgruppen søke der det er hensiktsmessig.

– Dette vil vi se mer av. Forskjellene mellom de fire partiene er jo ikke alltid så store. Men en del grunnleggende spørsmål vil først bli avklart etter valget. Styrke gir forhandlingsmakt, og jo større Frp blir, desto sikrere kan velgerne være på at Frp–politikk blir satt ut i livet, sier Jensen.

Utfordringene i Helse-Norge vil bli et dominerende tema fram mot valget, det blir også samferdsel og bompenger.

Tilnærmingen mellom de fire borgerlige, med tanke på regjeringssamarbeid, er stadig litt nølende. Venstre vet ikke Jensen helt hvor hun har, KrF har varslet en avklaring i september, mens Høyre står på retorikken om at «alle skal med».

– Men jeg kunne ønske at Erna Solberg var klarere i budskapet. Det ene øyeblikket ønsker hun at alle fire skal delta, i det neste snakker hun om en Høyre/Frp–regjering. Så dukker også en Bondevik–2–variant opp. Dette skaper litt forvirring, sier Jensen. (ANB–NTB)