Den 153 år gamle kullgruva ved foten av Karpatene er Petrilas stolthet, og å miste den vil være som om vinrankene skulle forsvinne fra Bordeaux eller IT-selskapene fra Silicon Valley, mener de som bor i byen.

– Dette er allerede en tårenes dal. Vi vil ikke også bli dødens dal, sier en av innbyggerne med referanse til Jiu–dalen der mesteparten av Romanias kullindustri er lokalisert.

Kullindustrien har ikke vært lønnsom på årevis, og EU-kommisjonen har i lang tid presset medlemslandene til å kutte subsidiene til næringer som ikke klarer å stå på egne bein. Derfor skal driften ved gruva i Petrila avvikles innen 2018. Rivingsarbeidet har allerede startet.

EUs planer går ut på å flytte subsidiene fra gruveindustrien til fornybar energi. 30.000 av EUs 100.000 gruvearbeidere kan bli overflødige.

I Spania har sinte arbeidere demonstrert kraftig mot kuttene, men i Petrila har resignerte innbyggerne akseptert det uunngåelige.

– Det er vanskelig å forestille seg at ting kan bli verre. Men hvis gruva blir stengt, vil det bli mørkt her. Det er så mange mennesker som er avhengig av driften, sier restauranteieren Elena Chelba, som både har mann og far i gruvebransjen.

Enorm ledighet

40 prosent er arbeidsledige, og daglig plukker mange innbyggere kull langs toglinjene i Petrila, enten til eget bruk eller for videresalg. Kontrasten til mosaikkene fra kommunisttiden som minner om fordums storhet, kunne ikke vært større.

I 1988 jobbet 4.000 mennesker i Petrilas gruver, mens det nå bare er 688 igjen. I Jiu-dalen sett under ett har antall gruvearbeidere sunket fra 50.000 til 7.600.

– Under en bølge av oppsigelser i 1997 fikk mange arbeidere sjenerøse sluttpakker. Men de var ikke forberedt på å få så mye penger mellom hendene på én gang. De kastet dem bort eller startet bedrifter og satte seg i gjeld. Nå eier de ikke engang husene de bor i, sier Chelba.

Må flytte på seg

For mange blir løsningen å forlate Romania for å jakte på en bedre framtid andre steder.

– Min datters framtid er ikke her, sier en gruvearbeider stille etter et langt nattskift.

15 år gamle Cristinel Homoc drømmer om å bli fotballspiller eller advokat.

– Vi vet at vi må dra herfra. Det er ingen jobber her. Det er trist fordi jeg er vokst opp her, og det er her alle vennene mine er, sier Homoc.

En del av innbyggerne i Petrila ønsker å bevare gruvebygningene etter at virksomheten opphører, i håp om å tiltrekke seg såkalt grønn industriturisme. Flere gamle industribyer i Frankrike og Belgia har skapt nye arbeidsplasser på den måten, men Petrilas viseordfører Constantin Ramascanu har andre planer.

Han drømmer i stedet om en dal fylt av kasinoer, hoteller og løyper for firehjuls motorsykler. (ANB-NTB)