Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Det handler om at alle skal leve livene sine på best mulig måte, og teknologien bidrar til det, sier stortingsrepresentantene Hadia Tajik og Thomas Breen fra Arbeiderpartiet.

– Ingen teknologi kan erstatte menneskelig nærhet. Ny teknologi handler om å frigjøre mer tid hos dem som jobber med mennesker for at folk skal få nødvendig oppfølging. Teknologi er et virkemiddel, og ikke et mål i seg selv, understreker Tajik. Hun leder Aps velferdsutvalg, som skal legge fram forslag for programkomiteen i partiet.

Thomas Breen, Aps helsepolitiske talsperson, mener det er mulig å håndtere eldrebølgen enda bedre ved hjelp av ny teknologi. Han er også blant dem som ønsker å åpne for bruk av GPS i eldreomsorgen.

– Les også: Rødgrønn polåpning på julaften

Endre lovverket

– Jeg er overbevist om at det er framtiden, og ønsker å endre lovverket slik at det blir mulig å spore opp eldre med for eksempel demens med GPS, sier Breen, som håper å få sendt ut et høringsforslag om dette tidlig i høst.

– Her har vi et eksempel på at lovverket ikke henger med. Dette kan bety liv eller død for enkelte, mener Breen.

– Behovet for teknologiske løsninger i eldreomsorgen forsterkes av eldrebølgen som så mange er bekymret for. Vi i velferdsutvalget til Arbeiderpartiet er ikke så veldig bekymret, for vi mener situasjonen kan være fullt håndterbar også i 2025, hvis vi tar de rette grepene nå, sier han.

1946-generasjonen, det første etterkrigskullet, vil i 2026 være 80 år gamle. Breen peker på at dette er en annen type generasjon enn dagens 80-åringer, i den forstand at de er mer kompetente på teknologi. De vil også være friskere enn dagens 80-åringer.

– Les også: Kvalitetssjekker ikke eldreomsorgen

Nasjonal plan

– Man kan se for seg en rekke områder der ny teknologi kan være ressursbesparende, der den enkelte hjelpepleier og sykepleier får gjort mer for pasientene, og at den enkelte pasient klarer å håndtere seg selv lenger enn i dag. Dette er en nøkkel for å møte eldrebølgen, nemlig å legge til rette for å bo hjemme lengre på en ordentlig måte. Det har til nå ikke vært konkretisert skikkelig hvordan dette kan gjøres, men det gjør vi nå, sier Breen.

Deler av svaret handler ifølge Breen om kommunal innovasjon sammen med de private aktørene som utvikler ny teknologi. Det ligger an til at Ap vil komme med en nasjonal plan for innovasjon og bruk av velferdsteknologi i kommunene. I første omgang handler det blant annet om å opprette pilotkommuner der eldre får tilbud om trygghetspakker som skal gjøre det enklere å bo hjemme. En slik pakke kan inneholde blant annet fallsensorer, inngangskontroll og røyk- og lekkasjevarslere. Breen ser for seg at måling av blodtrykk og blodsukker også kan passe inn i ordninger hjemme hos de eldre.

– Les også: Flere LO-millioner til Ap

Penger å spare

– Kommunene må tørre å tenke nytt. Regnestykket er ganske enkelt. En trygghetspakke for en lett dement koster ca 60-70.000 kroner årlig, mot 1,5 millioner kroner spart på at vedkommende kan bo hjemme to år lenger, sier Breen. Han legger til at dette ikke gjøres for å bygge færre sykehjemsplasser, og at det i 2026 uansett vil være behov for langt flere plasser enn i dag.

En utvikling som skisseres fra Ap krever uansett at myndighetene fjerner hindringer i lov- og regelverk, og ikke minst følger opp i budsjetter og stortingsmeldinger. (ANB)