Hvem hun får med seg rundt kongens bord, er mer usikkert.

Ved valget i 2009 var det helt i det blå hva slags regjering et borgerlig flertall ville gi. Nå er bildet et ganske annet. Våren og sommeren har gitt velgerne en rekke viktige svar – også fra rødgrønn side.

Et av dem kom fra Aps parlamentariske nestleder Martin Kolberg. I juli slo han fast følgende overfor Klassekampen:

– Enten får de rødgrønne flertall, eller så får høyresiden regjeringsmakten. Så enkelt er det.

– Les også: Puster Jens i nakken

Ifølge Kolberg er det helt uaktuelt for Arbeiderpartiet å fortsette i regjering – alene eller sammen med andre – dersom det rødgrønne flertallet ryker.

– Norske velgere har to, og kun to, alternativer i 2013: Rødgrønn regjering eller Høyre/Frp-regjering med en eller annen form for støtte fra sentrum. Alt annet er tull, fastslo han.

Også statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har sagt at borgerlig flertall vil gi borgerlig regjering ved valget i 2013. Likevel forventer de fleste at Arbeiderpartiet iler til regjeringskontorene på nytt dersom en blå regjering havarerer. Og hvilke partier Ap da samarbeider med – om noen – har ingen i partiledelsen sagt noe om.

– Les også: Erna mest populær

Regjeringsspørsmålet kan dermed gjøres enkelt: Blir det rødgrønt flertall, fortsetter dagens regjering. Blir det borgerlig flertall, vil landets neste statsminister hete Erna Solberg. Det eneste usikkerhetsmomentet her er om Fremskrittspartiet skulle gjøre et kanonvalg som setter Høyre helt i skyggen, noe ingenting i øyeblikket tyder på.

En borgerlig valgseier gir mange tenkelige regjeringskonstellasjoner. Ikke alle er like sannsynlige, og noen er uttalt uaktuelle.

Frp, Høyre, KrF og Venstre:

Erna Solberg og Siv Jensen holder døren åpen for et regjeringssamarbeid som omfatter alle partier på borgerlig side. Men en slik firepartiregjering er etter alt å dømme uaktuell for Venstre og KrF.

Høyre og Frp:

Dersom de to partiene får flertall alene, vil de danne regjering sammen. Uten et slikt flertall er Høyre og Frp avhengig av støtte fra sentrumspartiene KrF og Venstre.

En slik støtte er ikke utenkelig, men vil koste dyrt. Å bidra til at Fremskrittspartiet kommer i regjering, er ingen ønskesituasjon for KrF og Venstre. Partiene vil neppe gå av veien for å trekke støtten dersom Frp-stempelet blir for tydelig.

Høyre, KrF og Venstre:

Drømmescenariet til Venstre-leder Trine Skei Grande og en reprise av Bondevik II-regjeringen, er også et attraktivt alternativ for Høyre og KrF. Men Frp vil ikke være fødselshjelper for en slik regjering, noe Siv Jensen slo fast hele sju ganger i sin landsmøtetale.

Dersom de tre partiene ikke sikrer seg flertall alene, sitter de med andre ord på Frps nåde, med muligheten for å sanke støtte hos de rødgrønne fra sak til sak.

Høyre alene:

Dersom Høyre leverer et like godt valgresultat som visse meningsmålinger gir uttrykk for, kan det være en mulighet at partiet søker regjeringsmakt alene.

Alternativet er til å leve med for de andre partiene på borgerlig side, men selv Høyre ønsker en bredest mulig borgerlig regjering og vil neppe gripe til dette alternativet med mindre ingen andre fører fram. Erna Solberg har selv sagt at en ren Høyre-regjering står nederst på hennes liste over alternativer på borgerlig side. (ANB-NTB)