Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Både statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm la fram proposisjonen om ny uføretrygd og alderspensjon til uføre i dag. Stoltenberg pekte på at dette er et av de viktigste dokumenter regjeringen har lagt fram på lenge, og at man både skal sikre god inntektsdekning for de uføretrygdede, samtidig som politikken på dette området har stor innvirkning på samfunnsøkonomien.

– Vi kutter ikke i ytelsene, sa Stoltenberg. Han mente deres opplegg ville gi økte trygdeutgifter på ½ milliard i 2050, altså en liten økning i forhold til dagens system. LO krevde på siste kongress at ytelsene til uføre minst må ligge på dagens nivå, og mange vil dermed si at dette er innfridd.

Om det nye systemet som foreslås vil få flere trygdede til å jobbe noe, eller noe mer enn de eventuelt gjør i dag, kunne verken Bjurstrøm eller Stoltenberg svare på, men de mener det nye opplegget legger bedre til rette for fleksibilitet mellom arbeid og trygd.

18 prosent

Totalt viste Stoltenberg til at vi har 18 prosent på en eller annen trygd i Norge. Et høyt tall som har vært rimelig stabilt siden 2003. Samtidig ligger vi på verdenstoppen i sysselsetting.

– Ambisjonen er at flere skal ta i bruk arbeidsevnen, presiserte statsministeren, som karakteriserte det de nå vil innføre på følgende måte:

– Vi får en bedre, ryddigere og mer rettferdig uføretrygd.

Skatt som lønnsmottakere

LO sier i sitt handlingsprogram at man ikke kan akseptere at uførepensjon erstattes med en uførestønad som beskattes som arbeidsinntekt. Nå viser det seg at uføre skal skattes som lønnsmottakere, men begrepet er uføretrygd og ikke uførestønad. Grunnen til at man innfører et enhetlig skattesystem, er at det skal bli lettere å veksle mellom trygd og arbeid. Det presiseres at uføre fullt ut skal kompenseres for omleggingen.

Dermed stiger bruttonivået på ytelsene, for at nettonivået ikke skal svekkes. For offentlig sektor eller de som av andre grunner har bedre ordninger i dag, ville Stoltenberg gå en runde med organisasjonene om dette. Han var enig i at de som allerede har høyere ordninger på trygden og så bare får høyere skatt, kommer dårligere ut, noe som ikke er intensjonen.

I proposisjonen heter det: «Uten endringer i tjenestepensjonsordningene, vil offentlige ansatte kunne få en klart dårligere uføreordning enn tidligere. Regjeringen legger til grunn at offentlige ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft. Regjeringen vil invitere organisasjonene til en prosess om utformingen av uføreytelsen i de offentlige ordningene».

Uføretrygden skal reguleres med lønnsveksten.

Fribeløpet

Regjeringen vil senke grensen for hva uføre kan tjene ved siden av stønaden fra 1 G,(79 216kroner) til 0,4 G. Til gjengjeld skal uføre få beholde 34 prosent av det de jobber ut over fribeløpet. En som da jobber for 132 000 kroner, vil i så fall få beholde snaue 32 000 kr pluss 34 000 kr, noe som blir 66 000. I dag kan man jobbe for 1 G og beholde hele summen. Dermed må en trygdet jobbe ganske mye for å komme bedre ut i lønn enn i dag.

Dagens uførepensjonister får en beløpsgrense på 60 000 kroner (ikke 0,4 G).

Av dagens rundt 300 000 uføre har omtrent ¼ (75 000 personer) inntektsbringende arbeid ved siden av stønaden, ifølge NTB. 11 000 av disse tjente under halvparten av folketrygdens grunnbeløp i 2008, (ca 70 000: 2) = 35 000 kr, mens kun 5,6 prosent hadde en inntekt som oversteg 0,8 G, dvs kr 56 000 kroner i 2008.

Uføre som i dag tjener mer enn fribeløpet, får full avkorting, samtidig som de risikerer å få hele uføretrygden omgjort. Det faller bort i den nye ordningen. Også karanteneåret, som satt begrensninger for når man kunne tjene penger ved siden av trygden, fjernes. For dem som allerede er uføre i 2015, vil det bli egne overgangsordninger.

Halv skjerming

I LOs handlingsprogram heter det at LO ikke kan akseptere at levealdersjustering innføres for uføre. LO-leder Roar Flåthen har uttalt at LO er opptatt av gode skjermingsregler, fordi de som går fra uføre- til alderspensjon, ikke vil ha den samme mulighet til å kompensere for levealdersjustering (jobbe lenger) som de som går fra arbeid til pensjon. Regjeringen har landet på halv skjerming av uføre, gjeldende fra 67 års alder, noe Flåthen betrakter som en god skjerming.

Jens Stoltenberg forklarte det på følgende måte:

Med en bedring i kjøpekraft på 1 ½ prosent, blir arbeidstakere trukket ½ prosent og uføre 0,25 prosent.

I 2018 vil man komme tilbake til dette, da man vil ha bedre oversikt over i hvilken grad arbeidstakere kompenserer for levealdersjusteringen ved å jobbe lenger.

Varig ytelse

Uføretrygden skal fortsatt være en varig ytelse, som i dag, og ikke en midlertidig ytelse, som har vært foreslått.

LO har allerede tidligere fått gjennomslag for at uføretrygden skal gjelde til fylte 67 år. Opptjeningen gjelder fram til 62 år. Uførepensjonister skal tjene opp til alderspensjon som om de var i arbeid.