MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

– Ser man på teksten i statsbudsjettet, arbeidet med modernisering og videreutvikling av hovedtariffavtalen og arbeidet med å se på arbeidsgiverfunksjonen, så peker alt i en retning. Og det er det motsatte av hva LO Stat ønsker. Det må vi stå mot i 2016, sier Tone Rønoldtangen.

Den øverste tillitsvalgte for LO-medlemmer i staten, ser klare tegn på at regjeringen legger opp til å gi arbeidsgiversiden mer makt. Det vil og merkes i tariffoppgjørene.

– Sanner er klar på at han ønsker at lokale sjefer skal få mer makt og flere redskaper å bruke der de ønsker. Lønn er i så måte et veldig godt redskap. Hvis det betyr at de vil sende store deler av lønnstilleggene ut, er det ikke bra. Og hvis de ønsker å fjerne lønnstabellen, som de også har sagt i noen sammenhenger, så er det motsatt av hva vi ønsker, sier Rønoldtangen.

I overkant mye lokalt

LO Stat, Unio og YS Stat fikk en forsmak på hva som venter dem til neste år i oppgjøret i 2014.

– Det var utfordrende og vi var nært en konflikt. Men vi kom i mål med at vi oppnådde hovedprioriteringene våre. Det var en profil vi kunne leve med, og mesteparten ble gitt sentralt.

To tredjedeler av oppgjøret kom i form av sentrale tillegg. Den siste tredjedelen ble gitt lokalt. Rønoldtangen konstaterer at det var en stor, lokal pott.

– Den var ikke så stor som mange liker å gi inntrykk av. Det var ikke tidenes største, men den lå i øvre sjikt av det som er vanlig sier. Egentlig kom vi noenlunde bra ut, Rønoldtangen.

Usikker på motstanderen

Hun er forberedt på nye tøffe tak i april og mai. Likevel både håper hun å unngå meklingsmannen.

– Det bør vær mulig å bli enige om et lønnsoppgjør, uten at vi må til meklingsmannen, mener Rønoldtangen.

Det kan likevel bli tøft.

Selv om de offisielle tallene fra TBU (det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene) ikke er klare, ligger det an til å bli et overheng på om lag 1,7 prosent og en lønnsglidning på rundt 05 prosent. Da er godt over to prosent av det kommende tillegget brukt opp.

Når industrien i tillegg gjør alt for å snakke ned rammen for frontfaget, kan det bli lite penger å fordele.

– Vi skal lage vårt krav. Det er avhengig av hvor stort frontfaget blir. Hvis vårt krav blir et stort, generelt tillegg, og motparten vil sende mest ut lokalt, så er det klart at det kan bli krevende. Jeg må være ærlig på at jeg er usikker på hva som møter oss, sier Rønoldtangen.