Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

– Jeg føler meg som en kampkandidat for fagbevegelsen, sier Ingunn Gjerstad.

Det er i møte med mennesker Ingunn Gjerstad liker seg best. Foran stortingsvalget bruker 2. kandidaten for SV i Oslo enhver anledning til å snakke med folk. Og hun snakker helst om arbeidslivet. Om kampen for faste ansettelser, heltid foran deltid, om styrking av arbeidsmiljøloven, om tiltak mot sosial dumping, om betydningen av et organisert arbeidsliv – og mye mer som berører hver og en av oss i hverdagen.

– Jeg vil slåss morgen, middag og kveld for at valgkampen skal dreie seg om arbeidslivet, sier Gjerstad.

Sekretæren i LO i Oslo er frikjøpt for å drive valgkamp for SV, og står fortsatt på for en rødgrønn regjering.

Gir av seg selv

Hun står opp tidlig for å dele ut løpesedler på t-banestasjoner i morgenrushet, deltar i debatter, besøker arbeidsplasser og står på SVs valgbod på Karl Johan i Oslo. Smilende og med et klart budskap: «Arbeidslivet er vår fremste arena for å fordele makt og ressurser i samfunnet. SV jobber for gode lønns- og arbeidsvilkår der faste stillinger er regelen og heltid en rettighet».

– Vi bør gå sommerpatrulje hele året! sier Gjerstad.

Sommeren er på hell, patruljen avsluttet for i år, og Gjerstads utbrudd er mer et uttrykk for at fagbevegelsens folk må ut av kontorene og snakke med folk. Vi må fortelle om viktigheten av et fortsatt rødgrønt Storting, og om hvilke konsekvenser et regjeringsskifte kan få for arbeidslivet.

– Svekkelsen av arbeidsmiljøloven under Bondevik II er et godt eksempel på hvor fort våre rettigheter kan brytes ned. Mye kan endres på bare fire år. Vi kan ikke la det skje, sier Gjerstad. Vel vitende om at meningsmålingene så langt kan tyde på at mange – også arbeidsfolk – ikke helt tror på det fagbevegelsen prediker.

– Det er viktig at fagbevegelsen engasjerer seg i valgkampen, - at vi forteller folk at det ikke hjelper med skattelette og at de slipper å betale tv-lisens, hvis konsekvensen av en blå regjeringspolitikk er svekkede rettigheter for arbeidsfolk, sier Gjerstad.

Hun tror valgdeltakelsen blir avgjørende for valgresultatet. Derfor er hun opptatt av å få flest mulig arbeidsfolk og andre som ikke bruker stemmeretten sin i tale.

Optimist på vippen

SV har fra 2009 to representanter inne fra Oslo. Målet er å komme ut på den andre siden av høstens stortingsvalg med like mange.

Men det svinger på meningsmålingene. Noen målinger gir Gjerstad plass, andre ikke.

Selv karakteriserer hun seg som født optimist, og heldigvis trives hun med å være «på vippen». For uten Gjerstad inne på Stortinget kan det rødgrønne flertallet ryke.

– Ja, er ikke det fint da? Jeg føler meg som en kampkandidat for fagbevegelsen, sier hun.

Neste år har Gjerstad jubileum. 30 års medlemskap i LO. Verken mer eller mindre. Om det feires som stortingsrepresentant er opp til velgerne.

Hvis velgerne gir henne tillit, lover Gjerstad å kvittere med å være mest mulig ute blant folk og ikke mer enn nødvendig inne på Stortinget.

I en tid da politikk blir mer og mer en profesjon, mener Gjerstad at sånne som henne er viktigere enn noen sinne på Stortinget.

– Vi vet at mange opplever at politikere flest er en egen profesjon, og ikke vet så mye hvordan folk har det ute i arbeidslivet. Da kan det hjelpe at noen av oss kandidater kommer fra virkeligheten med egne arbeidserfaringer og aktivt arbeid for faglige rettigheter både i fagbevegelsen og parti.

– Å ha stortingspolitikere som har kjent på hvordan det er å ikke ha råd til nye vintersko, eller har måttet velge mellom å ha et avisabonnement eller tv-lisens, er viktig, mener Gjerstad.

Service og SV

Gjerstad vokste opp på Osterøy i Hordaland. Moren jobbet i serviceyrker. Faren var lærer. Hjemme lærte Gjerstad tidlig at «alt arbeid er like mye verdt».

Som ung reiste hun til Bergen der hun gikk skole og forsørget seg selv blant annet som renholder. Gjerstad ville følge i morens fotspor – i servicenæringen.

Ungpikedrømmen var å bli flyvertinne. Det ble med drømmen men hun valgte seg reiseliv.

Gjerstad har mange år som hotellresepsjonist og salgsmedarbeider ved Hotell Hordaheimen i Bergen. På hotellet var det ordnede forhold og Gjerstad ble medlem i Hotell og Restaurantarbeiderforbudet.

Engasjert som hun var, ble det fort skolering og verv innen fagbevegelsen.

Gjerstads partipolitiske hjerte ble vekket av EU-kampen. Hun og SV falt for hverandre.

– Jeg er sosialist, så valget av parti var ikke vanskelig, sier hun.

Men helt vanlig var det ikke. De fleste i fagbevegelsen var medlemmer i Ap. Gjerstad ble den første kvinnelige og første SV’eren som ble leder for LO i Bergen.

Det skjedde omtrent på samme tid som at LO fikk sin første kvinnelige leder.

– Jeg hadde kanskje hatt det enklere som Ap-medlem, men langt fra så spennende, sier Gjerstad i dag.

Et rødere Ap

Siden 1996 har hun stort sett vært delvis frikjøpt eller heltidstillitsvalgt i fagbevegelsen eller vært ansatt i SV. Høsten 2007 ble hun sekretær i LO i Oslo.

I møte med velgerne møter hun også diskusjonen om LOs støtte til Ap, men opplever den som uproblematisk. Hun mener også det har vært viktig og riktig av SV å sitte i regjering.

– Vi har oppnådd mye i regjeringen. Selv om vi har måttet kompromisse i en del saker har det vært verdt det. Og folk skal vite at vi har gjort Ap rødere enn under Stoltenberg I. Vi har flyttet regjeringens politikk i tråd med fagbevegelsens krav når det gjelder tiltak mot sosial dumping, og sørget for en mer offensiv klimapolitikk. I det siste har store deler av fagbevegelsen engasjert seg i klimakampen som en del av sin samfunnskamp, og vi vil komme lenger i neste runde. Omstilling uten arbeidsløshet er mulig for et land med våre økonomiske muskler. Alternativet til et sterkt SV i rødgrønn regjering er et blåblått storting der kompromissene går mellom Høyre og et Frp som både fornekter klimaendringene og vil svekke fagbevegelsen.

Morgen, middag og kveld i ukene fremover vil Ingunn Gjerstad kjempe for plass på Stortinget. Skulle det ikke gå hennes vei, vil hun fortsette å kjempe for arbeidernes rettigheter og vilkår i jobben – som LO-sekretær i Oslo. For i den jobben stortrives hun.