RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

Lise Gundersen trekker glidelåsen på hettegenseren godt opp, og trer nisselua ned over ørene. Skutter seg mot vinden og regnet som treffer ansiktet. Fra bagasjerommet i bilen plukker hun utvalgte brosjyrer, og fyller papirposen med sukkertøy. Den som skal få oppmerksomheten til travle butikkansatte i førsjulsstria, kan trenge sukkerholdig ammunisjon.

– Hei, jeg heter Lise og kommer fra Handel og Kontor.

Gundersen rekker fram en hånd. Organisasjonsarbeideren vet mer om de butikkansatte enn de aner. Hennes notater sier at i denne butikken har Handel og Kontor ett medlem, og han er også tillitsvalgt. Slik har det vært i mange år. De øvrige ansatte er fornøyd med forholdene og har vist liten interesse for å organisere seg.

Det er ikke første gang hun besøker denne butikken; og det blir ikke den siste. Verving er langsiktig arbeid.

– Alvorlig utvikling

– Vi ser en tydelig fallende organisasjonsgrad. På mange måter er nedgangen størst i de gruppene som trenger det mest, i privat sektor og i privat tjenesteytende næringer, påpekte Jon Hippe, leder av forskningsstiftelsen Fafo etter framleggelsen av det store forskningsprosjektet NordMod 2030.

Hippe er bekymret. Mens organisasjonsgraden, altså andelen fagorganiserte av de yrkesaktive lønnstakerne, er høy og stabil i offentlig sektor, faller den i det private næringslivet. Det vil svekke, ikke bare fagbevegelsen, men hele trepartssamarbeidet og den norske samfunnsmodellen.

Dårligst står det til i privat tjenesteytende sektor. Her er bare hver tredje arbeidstaker fagorganisert. Varehandelen er i en særs krevende situasjon. Her er bare 23 prosent, drøyt én av fem, medlem i en fagforening. Kun hotell- og restaurantbransjen, samt jordbruk, skog og fiske har like lav eller lavere andel organiserte.

Bygge troverdighet

På Kråkerøy i Fredrikstad kjører Lise Gundersen fra butikk til butikk. Som organisasjonsarbeider i Handel og Kontor er verving en av hovedoppgavene hennes.

– Det er ikke alltid vi får noe resultat der og da. Spørsmålet om medlemskap må gjerne modnes. Men når vi er ute, bygger vi kjennskap til HK. Vi bygger synlighet og troverdighet, sier Gundersen og stopper utenfor en ny butikk.

«To medlemmer. Ingen tariffavtale» sier notatene. Dessuten vet hun at sjefen kan være litt vanskelig. Vi blir enige om at LO-Aktuelt journalist og fotograf skal holde lav profil.

– Jeg vil ikke at de skal få trøbbel på grunn av meg, forklarer Gundersen.

Butikklokalet er nesten tomt. Ingen kunder. Ingen ansatte å se. Til slutt finner vi en kvinne i kassen. Lise Gundersen finner fram smilet og sukkertøyposen. Forteller at hun gjerne vil holde et informasjonsmøte «hvis dere har lyst til å høre litt mer om Handel og Kontor, og hva en tariffavtale kan gjøre for dere». Hun rekker fram kortet sitt og ønsker god jul.

– Jeg hadde fått høre at det var noen på glid her, men det var tydeligvis ikke henne. Hun møtte ikke blikket mitt i det hele tatt, sier Gundersen når butikken ligger bak oss.

– Hvem er det vanskeligst å verve?

– Å, det kan være så forskjellig. Godt voksne damer som jobber deltid, kan være krevende. Eller unge mennesker som bare er innom. Eller menn i trettiårene som har ambisjoner og skal klare seg selv. De vanskelige finner du i alle grupper.

Deltid og vikariater

Statistikken viser imidlertid at noen er vanskeligere enn andre. Jo løsere tilknytning til arbeidsplassen en ansatt har, dess mindre er sannsynligheten for at hun er organisert. Det vil si at deltidsansatte, midlertidige ansatte og ungdom som jobber ved siden av skole og studier, i mindre grad er organisert enn voksne med fast stilling og fulltidsjobb. Og disse gruppene er det mange av i servicenæringene.

Høy turnover betyr dessuten at selv om Lise Gundersen klarer å verve medlemmer, forsvinner de fort ut igjen. «Det renner folk ut i bånn», som hun selv sier.

Mangler klubbkultur

Forsker i Fafo, Kristine Nergaard, peker i tillegg på to andre årsaker til at servicesektoren er slik en hodepine for fagbevegelsen:

For det første finner vi mange små arbeidsplasser i tjenesteytende sektor. Og dess mindre arbeidsplassen er, jo lavere er andelen organiserte – statistisk sett. Fafo-forskeren mener det kan ha sammenheng med de tette forholdene på en liten arbeidsplass. Mange føler ikke behovet fordi veien til sjefen er kort. Andre opplever at arbeidsgiver er negativ til fagforeningsarbeid, og synes det er ubehagelig.

For det andre har fagbevegelsen i mindre grad et apparat ute på disse arbeidsplassene. Det betyr at det er flere arbeidsplasser det det ikke finnes noen tillitsvalgt, og flere arbeidsplasser som ikke har tariffavtale. Ifølge en Fafo-undersøkelse fra 2012 svarte mer enn hver tredje ansatt innen detaljhandel, hotell- og restaurantvirksomhet at de ikke hadde tillitsvalgt på jobben.

– Og der det finnes tillitsvalgte, har de gjerne lite tid til sine verv og er derfor ikke så godt skolerte som de man finner i industrien og i offentlig sektor, forklarer Nergaard.

Håp i desember

Siste stopp på Lise Gundersens runde er en bensinstasjon. Hun har flaks. Bak disken står den eneste som jobber fulltid på stasjonen. Medlem? Nei, men hun har vurdert det. Tariffavtale?

– Nei, jeg trodde vi var for små.

Gundersen rister på hodet, forklarer og argumenterer: «Jo flere medlemmer vi har bak oss, jo sterkere står vi». Når hun til slutt står ute blant bensinpumpene, lyser ansiktet tilfreds. Lise Gundersen værer nye medlemmer, kanskje endog tariffavtale en gang inn i framtiden.