STIG H. CHRISTENSEN

stig@lomedia.no

Siri Follerås og Fredrik Olstad mener det går bratt nedover med lønns- og arbeidsforhold, og faglig kvalitet, når det ene sykehjemmet etter det andre privatiseres i hovedstaden. 22 av 50 sykehjem i Oslo er nå offentlig drevet. Det innebærer at flertallet av sykehjemmene driftes av kommersielle aktører eller ideelle organisasjoner. Snart står Fagerborghjemmet for tur. De overtas av Unicare 1. april.

– Vi kjenner til flere som i slike tilfeller søker seg til andre steder i offentlig sektor. De tar ikke sjansen på svekkelse av sine arbeidsbetingelser, sier de to tillitsvalgte i Fagforbundets forening 061 for pleie og omsorgsarbeidere i Oslo.

Både Follerås og Olstad har sett mange eksempler på hvordan forholdene endres ved privatisering.

– De sykehjemmene som har vært konkurranseutsatt lengst, ligger lavest i lønn. Der er lønnsøkningen særlig moderat, understreker de to.

Ansatte på Aleris Lambertseter, som har vært privat drevet i ti år, har faktisk hatt en svekking av kjøpekrafta på 4000 kroner siden 2009. Et annet eksempel er Paulus sykehjem, som først var kommunalt, deretter drevet av Kirkens Bymisjon og nå driftes av Attendo.

– Der har de tre lønnsnivåer, avhengig av når de ansatte begynte. De som begynner nå, i Attendo, har lavest lønn. To hjelpepleiere på samme avdeling kan ha en lønnsforskjell på 100 000 kroner i året, forteller Follerås.

– Uholdbart

– Overenskomsten for privat pleie og omsorg begynner på 232 500 for assistenter og 257 000 for de med krav til utdanning, for eksempel hjelpepleiere. Hvordan er det mulig?

Både Follerås og Olstad mener dette er uholdbart lave satser.

– Vi håper at det blir satt inn et voldsomt trykk for å heve disse satsene fra forbundets side ved neste korsvei. Hvis begge i et ektepar tjener 257 000 kroner, blir det ikke rare boligen de får skaffet seg i Oslo. Det er praktisk talt umulig, mener de to.

Nå er det konflikt i Norlandia, et av de private selskapene. Foreningen bygger streikeberedskap, men det er mange skjær i sjøen. Riksmeklingsmannen kan bryte en streik ved «fare for liv og helse», og det blir raskt fare for dette hvis bemanningen er for lav. Allerede nå, i helgene særlig, er den ofte for lav.

Da Fagforbundet innen privat omsorg streiket for bedre pensjon i 2012, ble streiken avbrutt av tvungen voldgift.

Tariffhopping

Et annet problem er tariffhopping, altså at arbeidsgiver hopper over på den tariffavtalen som er billigst for dem. Noen går for eksempel fra NHO til Spekter, der man har samlet ulike bransjer i ett stort tariffområde. I praksis svekker dette fagbevegelsens kampkraft.

Fredrik Olstad er redd for at folk tenker at privatisering ikke rammer dem selv.

– Dette er en farlig tankegang. Får vi fortsatt blått bystyre etter 2015-valget, vil privatiseringen skyte ytterligere fart. Da vil også boliger for psykisk utviklingshemmede og psykiatri være utsatt, mener han.

De to tillitsvalgte har tall som viser at private bedrifter sparer mye i pensjonsutgifter.

– I bydel Grorud er det for eksempel ikke mulig å få plass på et kommunalt sykehjem. Alle er satt ut til private drivere, sier Olstad.

Organisering

Forening 061 har 7500 medlemmer, både i privat og offentlig sektor. De har 25 klubber, 16 kommunale og ni i private omsorgsbedrifter. Det er en stor «drive» i foreningen nå, for å rekruttere, og de to topptillitsvalgte legger ikke skjul på at det går bra for tiden. De ansatte blir utsatt for arbeidsforhold, lønn og pensjon mange ikke tror vil være mulig i dag. Svaret er "organisering, organisering, organisering".

Skoleringen foregår i kurs i flere faser, ofte i egne lokaler. De to understreker at det gjelder å ha et langsiktig perspektiv og bygge organisasjonen nedenifra. Og det yrkespolitiske får stadig større plass. Stolte fagarbeidere er ikke å forakte.

De to tillitsvalgte trekker fram en liten omsorgsbedrift, der de ansatte ikke tør kreve tariff. Der er det 80 prosent arbeidsinnvandrere, og de frykter bedriftens død hvis de krever mer enn minimum. Det er så vidt det går rundt.

– Arbeidsinnvandrere må ha jobb med en viss inntekt. Hvis ikke blir de kastet ut av landet. Det er disse menneskene vi møter. De har ikke alternativer, sier Olstad.

Det ligger også i kortene at de er redde for å si fra om elendige forhold. Veien til avskjed og utsendelse er kort.

– Vi må ha et tillitsvalgtapparat til å kontrollere forholdene. Uten oss blir det lovløse tilstander. Fagbevegelsen er viktigere enn noen gang, sier han.

«Bestemor på anbud», og «stoppeklokkeomsorg» er ikke fraser som kun fins i vokabularene til partiene på venstresiden. Det er en mer presis beskrivelse av situasjonen enn noen gang.

– Vi opplever tidspress helt ned på minuttet. Det er ikke engang rom for små endringer for de som kjenner situasjonen, nemlig omsorgsarbeideren. Alternativet er at bruker og ansatt sammen kunne funnet ut hva som er nødvendig den aktuelle dagen. Det er fleksibilitet og brukermedvirkning. Problemet er at noen som ikke kjenner brukerne sitter og bestiller tjenester til dem, sier Follerås.

I København har de hatt en tillitsreform, der bruker og ansatt samarbeider. Den ansatte har fått medvirkning, trivselen har økt og sykefraværet har gått kraftig ned. Spørsmålet om kvalitet for de eldre eller lavest mulig anbud blir stilt stadig mer på spissen. Dansk TV viste i fjor en dokumentar der de svenske selskapene Attendo og Aleris gjorde alt de kunne for å unngå å betale selskapsskatt til Danmark. Pengene gikk ut av landet, til skatteparadiser.

Politisk skifte

Kommunevalgkampen nærmer seg, og de store spørsmål må stilles: Hvilken innretning vil vi ha på samfunnet?

Olstad og Follerås tror at folk vil betale skatt hvis de får god velferd igjen for pengene. Byrådet utreder nå å plassere alle hjemmetjenester i ett kommunalt foretak. Olstad mener da at det vil bli kort vei til utsalg og full privatisering.

– Høyresida snakker om stordriftsfordeler, men hva med smådriftsfordelene? Folk kjenner hverandre, og lokalsamfunnet blir mere gjennomsiktig. Det snakkes lite om fordelene ved å opprettholde lokale nettverk, der man spiller på hverandre.

De tillitsvalgte mener at konkurranseutsettingen må stoppes. Før det skjer, må kravet være at de ansattes rettigheter beholdes når man går fra kommunal til privat drift.