Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

20 nye OPS-prosjekter og løsrivelse fra statsbudsjettene for store veiprosjekter. Slik vil de borgerlige partiene organisere veisektoren etter en eventuell valgseier neste år.

Det er Mandagmorgen som har utfordret borgerlige samferdselspolitikere og partiledere om hvilke reformer og konkrete planer som kan ventes for veisektoren, dersom de blågule vinner valget. Omorganisering står sentralt.

Satser på OPS

De fire partiene har én viktig fellesnevner: private selskaper vil få en mer sentral rolle i veibyggingen. Den såkalte OPS-modellen (offentig-privat samarbeid) skal bli en viktig bærebjelke. Det skal satses på 20 OPS-prosjekter i neste stortingsperiode.

Modellen innebærer at private selskaper har ansvaret for bygging og vedlikehold av et veiprosjekt i opp til 25 år. Låneopptak og bompenger finansierer prosjektet. Frp reserverer seg prinsipielt mot bompenger som finansieringskilde. Bare dersom bompengefinansiering er et lokalt ønske, kan Frp støtte det. Når perioden med privat ansvar er over, overtar staten hele ansvaret, inkludert gjenværende lånegjeld.

–Å lure seg selv

Bondevik-regjeringen satte i gang tre OPS-prosjekter i sin tid; E39 Klett-Bårdshaug, E39 Lyngdal-Flekkefjord og E18 Grimstad-Kristiansand. Stoltenberg-regjeringen er avvisende til OPS, fordi lånefinansiering betyr renteutgifter som gjør prosjektene dyrere enn om de hadde blitt finansiert over statsbudsjettet.

Det er akkurat det poenget leder i LOs samferdselspolitiske utvalg, Helge Haukeland fra Norsk Arbeidsmannsforbund, understreker. I LO ser man ikke noe fortrinn med OPS-modellen.

- Det mangler ikke penger i dette landet. Å låne og betale renter er bare å utsette problemene og lure seg selv. Det har vi sett i andre europeiske land. Derimot er det vesentlig at et prosjekt er fullfinansiert fra anleggsstart, framholder Haukeland.

Redusert planleggingstid

Høyres Øyvind Halleraker sier til Mandagmorgen at etter sju år i opposisjon er de borgerlige partiene enige om hovedlinjene. Grunnleggende reformer – eksempelvis å redusere gjennomsnittlig planleggingstid som nå er ti år – er like viktig som å øke bevilgningen over statsbudsjettet, ifølge Halleraker.

LOs samferdselsutvalg har kommet med lignende forslag; for at planleggingstiden skal bli kortere må staten inn og styre mer. Ifølge Haukeland er det bred politisk enighet om dette.

Mer effektivt Vegvesen

Den andre utfordringen de borgerlige partiene peker på er å sette Statens Vegvesen bedre i stand til å operere som en effektiv og profesjonell byggherre. Foretaksmodellen kan være brukbar i så måte. Store satsinger kan da organiseres som uavhengige prosjekter. E6 Oslo-Trondheim og fergefri E39 Egersund-Trondheim nevnes som eksempler.

Da må Statens Vegvesen få anledning til å lånefinansiere og organisere utbyggingsprosjektet slik etaten vil, uavhengig av Samferdselsdepartementet, mener Halleraker.