SILJE MØMB SETERSETER

silje.momb.seterseter@lomedia.no

Som 35-åring la han opp som fotballspiller. Gjennom sin karriere har han blant annet spilt 357 kamper for fotballklubben Southampton, 40 landskamper, mottatt NISOs hederspris i 2008, og blitt kåret til årets spiller av NISO i 2003 og 2004.

– Jeg hadde en fantastisk fotballkarriere som jeg er veldig stolt av, og jeg visste at dagen for karriereslutt ville komme, men jeg tenkte aldri på hvordan hverdagen ville se ut når fotballen ble lagt på hylla. Der gikk jeg på en smell, sier Lundekvam under NISOs landsmøte.

Han forteller om en fotballboble der han selv trodde han var udødelig. Fotballspilleren elsket adrenalinet han fikk av å spille foran flere tusen tilskuere, og han levde i glansen av å bli gjenkjent. Plutselig en dag var alt dette borte.

– Selv trodde jeg at jeg var forberedt. Planen var å reise og bare kose meg, men det å ikke skulle ha noe spesielt å stå opp til hver dag, gjorde at jeg gikk inn i en dyp depresjon som nesten tok livet av meg, forteller Lundekvam åpenhjertig.

Ville ta livet av seg

Dagene skled inn i hverandre. Alkohol og narkotika ble hans nye livspartnere. At han hadde en flott kone, to fantastiske barn og flere millioner kroner på konto, var ikke nok for den tidligere fotballproffen. Han jaget stadig etter noe mer, noe større.

– Jeg syntes at jeg fortjente å kose meg, og det er ingen hemmelighet at det gikk ut på å feste og drikke med begge hender. Jeg følte at ingen hadde brukt for meg lenger, så jeg brukte rusen for å fylle det tomrommet jeg hadde inni meg, fortsetter han.

Til slutt orket ikke kone og barn mer av Lundekvams nye livsstil, og flyttet fra England og hjem til Norge.

– Det aller verste med det er at jeg syntes det var helt supert. Jeg skulle uansett drikke meg ihjel. En av mine venner ble bekymret for meg, og ringte politiet. Da pøste jeg nedpå med alt jeg kunne av alkohol og piller før ambulansen og politiet kom.

Til slutt sa hjertet ifra at det var nok. Han fikk hjerteinfarkt, og legene mente han overlevde fordi han fortsatt var såpass ung og godt trent.

– Men jeg greide fortsatt ikke å innrømme at jeg trengte hjelp. Fra sykesengen tenkte jeg bare på når jeg kunne få ruse meg igjen. Det gjør så forferdelig vondt å tenke på hvordan jeg såret mine nærmeste, sier Lundekvam.

Advarer andre

I dag har han det bra. Forholdet til barna og ekskonen er bedre enn noensinne. Han er tilstede og setter pris på de små tingene i hverdagen. Nå vil han advare andre mot å gjøre de samme tabbene han selv gjorde ved karriereslutt.

– Jeg sitter ikke på noen fasit på hvordan man skal gjøre det etter en endt idrettskarriere, men jeg er sikker på at det er en kjempestor fordel å ha noe å gjøre. Det trenger ikke å være så mye, men noe som gjør at du kommer deg opp av sengen om morgenen. Jeg kan nesten garantere at du vil få følelsen av å synes synd på deg selv. Det adrenalinet du får som idrettsutøver, får du ikke igjen når karrieren er over, hevder han.

Nå jobber han som fotballekspert for TV2, driver et reisebyrå, har en trenerjobb og reiser rundt og holder foredrag om livet etter fotballkarrieren. Han sier han er veldig takknemlig for alt han har å gjøre.

– Det er fortsatt vanskelig å være alene. Da kommer fort de destruktive tankene, innrømmer Lundekvam.

– Trenger aktører som NISO

Han har lenge hatt et godt samarbeid med NISO, og oppfordrer alle idrettsutøvere som sliter av en eller annen grunn til oppsøke organisasjonen for hjelp.

– Det er liten takhøyde for å snakke om rusproblemer og depresjon, men NISO er spillerens organisasjon og har kompetanse til å hjelpe. Sånne aktører trenger vi, mener den tidligere fotballproffen.

LES OGSÅ: WALLTIN GJENVALGT SOM NISO-LEDER

Lundekvam sier han aldri har hatt det bedre enn han har det i dag, og har selv forsonet seg med fortiden gjennom behandling.

– Ydmykhet er nøkkelordet her. Å innrømme at jeg trengte hjelp og snakke om det, var den beste følelsen for meg, sier han til slutt.