NINA SANDÅS

nina@lomedia.no

Snøen laver ned i Bruflat, kommunesentret i Etnedal. Her er idyllisk, men ikke mange mennesker å se. Det finnes 1 400 innbyggere og nesten dobbelt så mange hytter i denne kommunen sør i Valdres – der Norge er som tjukkest. Etnedal markedsfører seg med «minst og best» på hjemmesiden. Spørsmålet er om egenreklamen vil være der når punktum er satt for kommunereformen i 2020.

Et par asylsøkere fra bygdas asylmottak, som lukker dørene 1. mars, kommer vandrende til bensinstasjonen i snøkavet. Cafeen i kommunehuset lukker klokka fire. I Coop-butikken er det mørkt, den er nedlagt. Men korskirken fra 1750 er vakkert belyst, og Matkroken dagligvare holder åpent til klokka seks.

LO-Aktuelts utsendte vandrer strekningen på et par hundre meter mellom Matkroken og bensinstasjonen frem og tilbake, for å høre hva folk vi treffer mener om den forestående kommunereformen. Samme kveld skal temaet opp til debatt på et folkemøte i samfunnshuset, det vil si gymsalen på skolen noen kilometer unna. Vi møter ikke mange etnedøler som har tenkt seg dit.

Folksomt

Men på folkemøtet blir det så folksomt at man må bære inn ekstra stoler. Langt over hundre personer, en tidel av innbyggerne, tar plass før ordfører Toril Grønbrekk (Ap) ønsker velkommen. Hun forteller om føringene i form av regjeringens kommuneproposisjon i mai i fjor. Det er flertall på Stortinget for en kommunereform, og alle kommuner har fått et utredningsansvar for sin skjebne. De lokale prosessene skal være gjennomført våren 2016.

– Vi tar de sentrale føringene på alvor lokalt. Kommunestyret vedtok i oktober å starte utredning av ei Valdres-kommune. Det er helt klare signaler fra kommunestyret om at det er mot Valdres vi ønsker å orientere oss. Nå er det viktig at vi politikere får innspill fra befolkningen før vi går videre i prosessen, sier ordføreren.

Etnedal har allerede et godt samarbeid med de andre fem Valdres-kommunene. Til sammen har de seks kommunene 18 000 innbyggere. Man samarbeider på områder som innkjøp, PP-tjeneste, legevakt, jordmortjeneste, brann, barnevern, skatteoppkreving, NAV, renovasjon og Valdres Lokalmedisinske Senter. Sørover samarbeider Etnedal med Nordre Land om skole og barnehage. Det er kommet invitasjon fra denne kommunen om tettere samarbeid.

Identiteten i Valdres

Så er ordet fritt. Etnedølene nøler før førstemann tar ordet, for det er mennene som snakker her.

– Dette gir meg tro på at en Valdres-kommune kan skape vekst og arbeidsplasser slik at de unge velger å bo i hjembygden, sier Syver Thon.

De andre talerne følger stort sett tankegangen til kommunestyret om at folk i Etnedal har sin identitet i Valdres-regionen. Hvis Etnedal skal gå slå seg sammen med andre kommuner, bør det være i Valdres.

Det rår en litt skjebnetung stemning i samfunnshuset. Aller helst ønsker folk at Etnedal skal bestå som egen kommune. Det har man vært siden 1894. I Etnedal trives folk, det er orden i økonomien, men «må vi, så må vi», «det er nok ingen vei utenom», blir gjentatt.

Ni av ti har startet utredning

Kanskje er det samme følelse av at alt er forutbestemt utover i det ganske land. Kommunene er godt i gang med å gjøre det et bredt stortingsflertall ba dem om. Ni av ti kommuner har startet arbeidet med å utrede sammenslåing, ifølge Kommunal Rapports oppdatering. 25 er ferdige med å utrede og det forhandles om sammenslåing i flere.

Først ut er Sandefjord, Andebu og Stokke i Vestfold. De har allerede kjørt hele prosessen på en åpen og involverende måte fram til kommunestyrene vedtok sammenslåing i begynnelsen av februar. Kommunen skal hete Sandefjord og vil ha 62 000 innbyggere.

I Akershus går det atskillig tregere. Bare halvparten av kommunene rundt Oslo er i gang med reform. I indre Østfold har rådmennene lagt fram et forslag som ser ut til å samle de ti kommunene. De går nå i gang med å utrede en felles kommune som vil få rundt 60 000 innbyggere.

Mange steder foretar man meningsmålinger for å uteske innbyggernes holdninger. I Lofoten er det et klart flertall, 60 prosent, for en sammenslåing av Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes, mens 20 prosent sier nei. I noen kommuner, eksempelvis Roan i Sør-Trøndelag, vil politikerne fortsette som egen kommune, mens 80 prosent av innbyggerne vil ha sammenslåing.

Formelt må hver av kommunene utrede spørsmålet og legge saken fram for kommunestyret. De fleste kommuner har med et såkalt null-alternativ i sine utredninger; å fortsette som egen kommune. Mange utreder også motvillig. Geir Vinsand i Nivi Analyse følger kommunereformen tett, og er involvert i innbyggerundersøkelser og utredninger. Hans tolkning overfor Kommunal Rapport er at kanskje 80 prosent av utredningene ennå er «kalde prosesser». Når en kommune sier de skal utrede åtte alternativer, er det mer screening. Da er det lang vei til en «varm utredning», en reell prosess, mener han.

Involvering og informasjon

Fordi det er ulikt syn på spørsmålet om kommunestruktur blant medlemmene, tar ikke kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS et tydelig standpunkt for eller imot en spesiell løsning. KS sentralt og regionalt samarbeider med fylkesmennene og tilrettelegger for og gir veiledning i lokale prosesser, men mener at eventuelle endringer i kommunestrukturen må bygge på lokalt engasjement. Videre må oppgavene være styrende for hvilken struktur som blir resultatet av kommunereformen. KS mener også at det regionale folkevalgte nivå må være en del av kommunereformen.

KS har utarbeidet et verktøy for arbeidsrettslige spørsmål som oppstår der det fattes vedtak om kommunesammenslåing. Erfaring fra noen norske kommunesammenslåinger og de store strukturreformene i Danmark og Finland viser at et suksesskriterium for å lykkes med store omstillingsprosesser er involvering av de tillitsvalgte så tidlig som mulig. I tillegg er det viktig å informere de ansatte direkte gjennom hele prosessen.

Arbeidsmiljøloven og hovedavtalen har bestemmelser om informasjon og drøfting som må ivaretas. Hovedavtalen angir rammen for hvordan samhandlingen mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte skal være. De lokale parter må innen denne rammen definere hvordan samhandlingen og medbestemmelse skal praktiseres.

En kommunesammenslåing vil innebære virksomhetsoverdragelse fra alle de opprinnelige kommuner til den nye kommunen. Arbeidsforholdet til de ansatte i de enkelte kommunene blir overført til den nye kommunen som blir ny arbeidsgiver. Håndtering av overtallighet og eventuelt nedbemanning, må skje i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Dette reiser flere rettslige spørsmål knyttet til hvilke endringer ny arbeidsgiver kan gjennomføre i de ansattes arbeidsvilkår, blant annet med sikte på samordning av ulike ansattes lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg utløser det særskilte krav til informasjon og drøfting. Virksomhetsoverdragelsen innebærer at rettigheter og plikter i arbeidsforhold skal overføres til den nye kommunen som arbeidsgiver.

– Med respekt for folkestyre

I Fagforbundet, som organiserer over 300 000 kommuneansatte, er man prinsipielt verken for eller mot kommunereform. Men forbundet har utarbeidet en 22 sider lang veileder for tillitsvalgte.

– Det er fornuftig at alle kommuner skal se seg rundt blant nabokommunene. Vi ser likevel ikke behov for en storstilt kommunereform. Det finnes fornuft i en del sammenslåinger og mindre i andre, men alt må være på frivillig basis, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet.

Han mener sammenslåinger må skje med respekt for folkestyret. Forbundet har FFF - folkestyre, frivillighet og folkeavstemning - som ledestjerne for hvordan kommunereformen bør gjennomføres. Forrige gang den borgerlige regjeringen, den gangen med Erna Solberg som kommunalminister, prøvde få til kommunesammenslåinger, rygget mange, viser han til.

Også nå er færre kommuner og større enheter et viktig prosjekt for den blå-blå regjeringen. Dette til tross for at det er størst tilfredshet blant småkommunene med under 5 000 innbyggere. Den største trusselen mot effektiv ressursbruk i kommunene og helhetlige tjenester til innbyggerne er ikke at kommunene er for små, men at private selskaper tar over stadig flere kommunale oppgaver, mener Larsen.

– Vi tror ikke det blir bedre for innbyggerne og mer demokrati i en kommunene med et folketall på 100 000. Det skinner jo ikke akkurat av Oslo og Bergen. Avstanden blir lang mellom innbyggere og politikere. Når ekspertutvalget (Vaabø-utvalget, red.kom.) foreslår at en kommune bør ha 15 000 til 20 000 innbyggere blir det litt «tenk på et tall», sier nestlederen i Fagforbundet.

At medlemmene vil miste jobben ved sammenslåinger, har han ingen frykt for. Likevel mener Fagforbundet at kommuneansatte bør gis en jobbgaranti som skal være evigvarende, når kommuner slår seg sammen. Men ved store enheter kan byråkratiet vokse. Det skjedde i Danmark da man reduserte antall kommuner til hundre, ifølge Larsen.

Stillingsgaranti?

Konsulentselskapet Deloitte har for KS utarbeidet rapporten «Arbeidsgiverpolitikk i kommunesammenslåing». Den skal hjelpe kommunene å håndtere de arbeidsgiverpolitiske utfordringene i sine reformprosesser. En kommunesammenslåing vil utløse overtallighet som kan tilsi behov for endringer i ansattes arbeidsoppgaver og en reell nedbemanning. Erfaring viser at de største endringene kan forventes å berøre ledere og administrativt ansatte i kommunene.

I tillegg vil ny arbeidsgiver ha behov for å harmonisere de ulike ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Bred involvering av de tillitsvalgte er avgjørende for å lykkes med en kommunesammenslåing, men å utstede en stillingsgaranti, er ikke nødvendigvis lurt, ifølge Deloitte. Selskapet viser til at flere sammenslåtte kommuner har opplevd større rekrutteringsproblemer enn problem med overtallighet. Stillingsgaranti er et politisk og ikke et rettslig virkemiddel. Det er et signal om at man ønsker å beholde de ressursene og den kompetansen man har.

– Dette går veldig fort

I Etnedal fortsetter prosessen. Nå blir det et felles formannskapsmøte for alle Valdres-kommunene for å behandle en faktarapport om tjenestetilbudet i regionen.

Randi Småladen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundets medlemmer i Etnedal, er stygt redd for at det blir sammenslåing. Temaet står høyt på dagsorden blant de ansatte i kommunene, men også blant etnedøler flest. De ansatte blir innkalt og informert med jevne mellomrom om det som skjer på politisk hold, forteller hun.

– Denne saken må avgjøres i en folkeavstemning, sier Randi Småladen.

Nettstedet valdres2020.no ble lansert 4. februar. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom alle valdreskommunene, der interesserte kan finne aktuell og oppdatert informasjon om arbeidet med kommunereformen.

Valdres2020.no tar mål av seg til å bli det stedet der folk søker informasjon og engasjerer seg i dette viktige spørsmålet. Tankegangen bak navnet er at innenfor en tidshorisont på fire-fem år, altså innen 2020, vil mye være avgjort for framtidig organisering av valdressamfunnet

– Det er for tidlig å si hvordan denne saken lander. Kan hende er vi ikke klare til å ta en beslutning når vi kommer til høsten. Dette her går veldig fort, departementet har det så travelt, sier ordfører Toril Grønbrekk.

– Vi må ha tid til å arbeide med det som er viktig, at befolkningen i Etnedal fortsatt skal ha gode tjenestetilbud, og at Etnedal skal være en god plass å bo og ei levende bygd, kommunesammenslåing eller ikke. Og vi må ha tid til å informere og involvere de ansatte, understreker ordføreren i Etnedal.