AV TERJE I. OLSSON

En slik skatt vil innbringe 280-300 milliarder Euro og bidra til å dekke deler Tysklands andel av den europeiske finanskrisen. Ver.di mener det er på tide at Tysklands rike og superrike betaler en større del av regningen for den krisen Europa nå er inne i.

Private formuer på over 21 billioner dollar er gjemt bort i skatteparadiser, meldte Fri Fagbevegelse.no fredag. De «offisielle» formuene som er gjenstand for beskatning, er selvsagt enda mye større. Det er med andre ord en utrolig privat rikdom i de aller fleste land, en rikdom som har vokst spesielt kraftig de siste 15-20 årene.

Formuene tredoblet

Nå krever det tyske storforbundet Ver.di med over to millioner medlemmer innenfor offentlig sektor, at de rike tar en større andel av kostnadene med den europeiske finanskrisen. De private formuer i Tyskland er tredoblet de siste 20 årene. De totale private formuer i Tyskland blir av Bundesverband Deutscher Banken anslått til 8,5 billioner Euro (3. kvartal 2011). 60 prosent av formuene anslås å tilhøre den rikeste tiendedel av befolkningen.

– Det vil være et utslag av utjevning og rettferdighet om de som har råd til det, også betaler for krisen, sa Ver.di-leder Frank Bsirske på en pressekonferanse i Berlin fredag.

Ti til 30 prosent

Forbundet har utarbeidet en modell som forutsetter at personer med formue over en million Euro skal betale en engangsskatt på mellom ti og 30 prosent fordelt over ti år. Personer med formue over en million Euro skal betale ti prosent, personer med over ti millioner Euro formue betaler 20 prosent mens personer med over 100 millioner Euro skal betale 30 prosent.

Ifølge grove beregninger gjort av Ver.di vil dette innbringe et sted mellom 280 og 300 milliarder Euro, eller godt over 2.000 milliarder kroner.

Det har lenge vært strid i Tyskland om myndighetene har lov til å innføre en slik engangsskatt i et land som ikke en gang har en ordinær formuesskatt. På pressekonferansen i Berlin fredag la professor Joachim Wieland fra universitetet for forvaltningsvitenskap i Speyer fram en juridisk betenkning som konkluderte med at en slik engangsskatt ikke vil være grunnlovsstridig.

«Ekstraordinære finansbehov»

Professoren begrunnet det med henvisning til den tyske forfatningen, der det åpnes for å utskrive særskatter for å dekke «ekstraordinære finansbehov».

Tysklands totale forpliktelser i form av kreditter og garantier i forbindelse med Eurokrisen blir av de mest pessimistiske anslått til rundt 2.500 milliarder Euro.

– Hvis ikke det er et «ekstraordinære finansbehov», så vet jeg ikke hva som skulle være det, sa Wieland på pressekonferansen.

Uklarhet i tysk LO

Internt i tysk LO er det ingen endelig avklaring på hvordan man skal forholde seg til spørsmålet om formuesskatt. Etter en dom i Forfatningsdomstolen i 1995 ble formuesskatten opphevet i 1997. Siden den gang har det vært mye diskusjon om gjeninnføring av formuesskatten. Flere av de sosialdemokratisk styrte delstatene har gått inn for en formuesskatt på én prosent, men dette er politisk meget omstridt.

Fagforbundet Ver.di er med i en tverrpolitisk aksjonsgruppe med navnet «Umfairteilen», og ivrer for sterkere beskatning av de superrike. I denne gruppen er også det venstresosialistiske partiet Die Linke og De Grønne med, men ikke sosialdemokratene.

Kravene om formuesskatt kommer imidlertid ikke bare fra fagforeningshold og den politiske venstresiden. Nylig kom det næringslivsnære Institutt for næringslivsforskning (Deutsches Institut für Wirtschaftsforschung – DIW) på banen og foreslo å dekke inn statsgjeld med formuesskatt og avgifter. DIW beregnet at et gebyr på ti prosent på alle formuer over 250.000 Euro ville innbringe rundt 230 milliarder Euro.