AV TERJE I. OLSSON

Kvinne- og likestillingsansvarlig Stefanie Nutzenberger i storforbundet Ver.di går kraftig ut mot likestillingspolitikken i Tyskland. Hun fastslår at Tyskland har en lang vei å gå før landet kan tilby kvinnene skikkelige jobber og likeberettiget lønn.

– Vi krever lik betaling for likt arbeid, men vi har en lang vei å gå, sier hun til FriFagbevegelse.no.

To ferske undersøkelser i sommer viser hvor kort Tyskland er kommet når det gjelder likestilling på arbeidsmarkedet.

Lavlønn en kvinnegreie

En undersøkelse fra det tyske statistiske sentralbyrået om lavlønnsproblematikken i slutten av juli viser at lavlønn er et kvinneproblem. Kvinner er i stor grad henvist til deltidsmarkedet, og nesten annenhver deltidsansatt tjener ifølge tall fra 2010 mindre enn 8,50 Euro i timen, altså mindre enn 60 norske kroner.

I det tidligere Øst-Tyskland (DDR) tjente mer enn hver femte arbeidstaker mindre enn 8,50, mens tilsvarende tall for det tidligere Vest-Tyskland er hver tiende. Det oppsiktsvekkende er at mer enn 60 prosent av de lavlønte er kvinner.

Prototypen for en lavtlønt arbeidstaker er en kvinne i en av de tidligere vesttyske delstatene som er deltidsansatt i handel eller renhold. Generelt kan man gå ut fra at hun tjener mindre enn 60 kroner timen.

«Minijobber» med statsstøtte

Et særlig problem er de mange minijobbene, som støttes av staten, men der arbeidstiden er enda lavere enn ved deltidsjobber. Riktignok er dette ikke tillatt i henhold til tysk lov, men det er svært utbredt, framgår det av den offisielle statistikken fra BA.

– Dette er uhørt. Det er et tegn på fattigdomsutviklingen i Tyskland. Folk jobber så godt de kan, men lønna strekker ikke til for et normalt liv, sier Elke Ferner, leder for det sosialdemokratiske kvinneforbundet ASF.

Til 20 prosent mindre

Tyske kvinner må belage seg på å akseptere mellom ti og 20 prosent mindre lønn for samme jobb som sine mannlige kolleger. Den såkalte «Kjønnsportalen» til forskningsinstituttet WSI i Düsseldorf viser at kvinner ikke bare tjener mindre enn menn, men at dette i stor grad skyldes at de henvises til deltidsjobber, minijobber, vikariater og midlertidige ansettelser.

Og utviklingen går dessverre i feil retning.

Aktuelle tall viser at i 2010 jobbet kvinner gjennomsnittlig 30,6 timer per uke, 9,5 timer mindre enn sine mannlige kolleger. I 1991 var forskjellen var sju timer. I samme tidsrom økte antallet kvinner i deltidsjobb fra 5,8 til 13,9 prosent, mens den tilsvarende økning for menn var fra 0,7 til 3,8 prosent.

Flere kvinner i arbeid

– Antallet yrkesaktive kvinner er vesentlig høyere i dag enn for 20 år siden, men mange jobber bare deltid, og mange av disse har enn jobb som i utgangspunktet ikke rekker til å sikre en selvstendig eksistens, sier dr. Christina Klenner, forsker ved WSI.

For fagforbundet Ver.di, som organiserer mer enn to millioner arbeidstakere i offentlig sektor, er denne utviklingen alarmerende.

– Vi krever lik lønn for likt arbeid. Det minste er å innføre en lovbestemt minstelønn på 8,50 Euro i måneden (rundt 60 kroner). Det er ikke så mye, men det vil hjelpe spesielt mange av kvinnene på arbeidsmarkedet, sier Stefanie Nutzenberger, medlem av forbundsstyret og likestillingstalskvinne for Ver.di.