Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

I 1978 døde palestinske Ali Ayads far. Sammen med sine tre brødre og tre søstre arvet Ali Cliff Hotel i Abu Dis like utenfor Jerusalem. Huset var reist før Ali ble født i 1954 og ble i 1961 etablert som hotell. Og som hotell er det blitt drevet helt fram til 1996. Da den israelske staten startet byggingen av muren gjennom Vestbredden mente de at hotellet lå innenfor det annekterte område og dermed var underlagt israelsk lov. Da begynte familien Ayads kamp mot staten Israel.

Politisk vekker

Yngvil Mortensen, journalist i LO Media, har skrevet bok om familien Ayads kamp for å få beholde Cliff Hotel, en kamp som ennå ikke er over da saken nå er hos israelsk høyesterett. Cliff Hotel-saken hørte hun om første gang i 1999, og har skrevet om den både i Dagbladet og Klassekampen. Hun er full av beundring for familien Ayads utholdenhet, en familie som mot alle odds velger å kjempe for sine prinsipper, en familie som ikke har gjort noe ulovlig og derfor ikke har noen grunn til å gi fra seg farsarven til staten Israel. At historien om Cliff Hotel og dens nabolag inneholder den israelskpalestinske konflikten i et nøtteskall er Mortensen og Ali Ayad ikke i tvil om. Ayad sa med en gang ja da hun for om lag to år siden spurte om å få skrive en bok om dette. Nå håper Ayad boka kan være en politisk vekker for alle de som ikke vil se hvilken urett den israelske staten er i stand til å begå mot palestinerne.

Stolt og sterk

Ali Ayad vil ikke være et offer. Han er offensiv og engasjert.

– Cliff Hotel er min egen eiendom. Her bodde jeg som barn, her har jeg vært direktør fra 1978 til 1996 og her møtte jeg min norske kone. Dette stedet betyr svært mye for meg, sier han.

I 1996 ønsket Ali å renovere hotellet. Staten Israel hadde andre planer og tok over hotellet av det de kalte sikkerhetsgrunner. I en sånn situasjon forteller Ali at det ble vanskelig å få noen til å hjelpe til med renoveringen. I 2001 var hotellet imidlertid ferdig renovert. Omtrent samtidig startet den israelske byggingen av muren gjennom Vestbredden.

– Israelerne gjorde det vanskelig for oss å drive som hotell etter renoveringen. Soldater kom ofte uanmeldt på besøk. Israelerne mener nå at Cliff Hotel er en del av Jerusalem. Det har aldri noen fortalt oss, sier Ayad.

– Har du eller familien noen gang tenkt på å selge det?

– Nei, overhodet ikke. Jeg er en stolt palestiner som kjemper for min soleklare rett til min egen eiendom.

Utrygghet

Ayad underslår ikke at hans motstander, den israelske staten, er sterk, men nekter likevel å se på dette som en kamp, en lek eller et spill der David møter Goliat.

– Dette er urettferdig og ulovlig. Og det er umenneskelig. Den israelske staten behandler meg jo som om jeg ikke eksisterer. Og det gjør jeg jo, noe du sjøl kan se, sier han.

Ayad er forbannet over måten dette gjøres på og språkbruken. Han syns de heller kunne sagt at de stjeler hotellet. Isteden så gjemmer de seg bak fraværendeloven (se faktaboks).

Ayad og familien bor i dag om lag 300 meter fra Cliff Hotel.

– Kan det tenkes at den israelske staten tar hjemmet ditt også?

– Om hjemmet mitt er sikkert, veit jeg ikke. Ingenting er sikkert her.

Grovt brudd på internasjonale standarder

Han er glad for all den støtten han får fra land som Norge. Uten denne mener han at saken om Cliff Hotel ikke en gang hadde vært på dagsorden. Både den tidligere britiske utenriksministeren David Miliband og Norges nåværende utenriksminister Jonas Gahr Støre har engasjert seg i saken. Støre har sagt at saken er et grovt brudd på internasjonale standarder og menneskerettigheter. Ayad har snakket med Støre i 40 minutter på tomannshånd og forteller at utenriksministeren ble beveget av saken. Og ga ham fullt medhold i hans rett til å kjempe for sine rettigheter.

– Nå håper jeg det israelske rettssystemet har to øyne, ikke bare ett: Jeg vil ikke lenger være en usynlig person, sier Ayad.

Don Quixote

Ali Ayad klarer ikke å tenke seg at han taper denne saken og må gi fra seg hotellet og eiendommen han har arvet etter sin far. Han nekter å la saken dø.

– Taper jeg i Høyesterett, tar jeg saken videre til internasjonale domstoler, sier han.

Til tross for at Ayad kan ha mange grunner til å være bitter på israelske politikere og myndigheter, framstår han ikke som noen bitter mann. Han er nøye med å forklare at noen ekstremistisk palestiner som vil ha Israel bort fra området er han slett ikke. Ayad tror på en to-stats-løsning. Men byggingen av muren og de tiltakende bosettingene mener han ikke er noen løsning. Han vil ha dialog og diskusjoner. Problemet, mener Ayad, er at israelerne ikke er interesserte i å løse konflikten.

– Konflikten har pågått i mange år og mye er ødelagt. Likevel tror jeg fortsatt på en fredelig løsning. Av og til føler jeg meg som en Don Quixote, en ridder som kjemper mot vindmøller. Men hva annet kan jeg gjøre? spør Ali Ayad. Med et varmt og fredelig smil.