Roy Ervin Solstad, Maritim logg

roy.ervin.solstad@lomedia.no

Nå foreligger en 50-siders rapport fra det uavhengige forskningsinstituttet Ocean Futures som avdekker hvilke krav, tjenester og ressurser som har betydning for sjøsikkerheten i havområdene nord for 65. breddegrad. Da med spesiell vekt på islagte farvann i Barentshavet og rundt Svalbard.

Ikke bindende

Rapporten som ble overrakt til landsstyret i mai, og noe senere videre til nærings- og handelsminister Trond Giske ser blant annet på hvilken opplæring sjøfolk som skal jobbe i islagte farvann får, og i den sammenheng hvilke kompetansekrav som stilles til både personell og skip i islagte farvann.

Der vises det blant annet til IMOs retningslinjer for skip som opererer i islagte farvann. Den ble vedtatt i 2002, blant annet som et resultat av Exxon Valdez-ulykken utenfor Alaska i 1989. Ulempen er at disse retningslinjene ikke er bindende, noe blant annet Norge forsøker å endre.

Fraværende

Når det gjelder opplæring av sjøfolkene som bemanner skipene som opererer i islagte farvann, er det ingen spesifikke internasjonale krav. «Standards of Training, Certification and Watchkeeping» og «Safety of Life at Sea» setter riktignok minimumskrav til sikkerhet, trening og sertifisering av skipsførere, offiserer og annet mannskap, men de tar ikke hensyn til de utfordringer og risikoer som sjøfolk møter i islagte farvann. Også her er det kun IMO-retningslinjer, ikke bindende konvensjoner som gjelder.

En internasjonal undersøkelse fra 2005 samlet inn datamateriale fra sjøfartsnasjonene Russland, Canada, Finland, Sverige og Nederland. Den viste at den teoretiske utdannelsen for seilas i islagte farvann var på mellom en og ti dager, mens praktisk opplæringskurs var en sjeldenhet. Den vanligste praktiske formen for opplæring var av typen «erfaring på jobben».

Rapporten konkluderer med at «formell utdanning har i stor grad vært fraværende.»

Her i Norge er det heller ikke spesifisert noe godkjent opplæringsprogram i isnavigasjon, men Universitetet i Tromsø tilbyr styrmenn et praktisk og teoretisk opplæringsprogram.

Humankapital

Ocean Futures-rapporten viser også at en av de store utfordringene sjøfolk vil møte i nordlige islagte farvann er de store avstandene i tilfelle en nødssituasjon. Hjelpen vil ofte være langt unna både i avstand og tid.

Det er denne totalsituasjonen for sjøfolk i islagte farvann Sjømannsforbundet vil være med å påvirke. Derfor valgte landsstyret i NSF å bevilge en kvart million kroner for å få laget rapporten.

- Vi mener det er viktig at man har fokus på det menneskelige elementet, ikke kun det kommersielle når man snakker om mulighetene i Nordområdene. Det kan ikke bare være krav til skipet som blir viktig, men kompetansen til sjøfolk og utstyret til dem, sier leder i Norsk Sjømannsforbund, Jacqueline Smith til Maritim Logg.

Har en jobb å gjøre

Hun innrømmer at den fyldige rapporten fra Ocean Futures ikke er overraskende lesning, men understreker samtidig at det ikke betyr at rapporten ikke er viktig.

- Rapporten bekrefter våre inntrykk, men det er alltid formålstjenlig å ha det dokumentert da det er nyttig i forhold til arbeidet opp i mot politikerne og næringen, sier hun.

Samtidig er hun svært klar på at det må jobbes i IMO for at retningslinjene om skipsfart i islagte farvann må gjøres bindende. Slik det er nå kan næringen velge å følge IMOs retningslinjer. De kan også velge ikke å følge dem.

- Vi mener at det bør være bindende minimumskrav for å sikre at det å spare på kompetansen og sikkerheten til sjøfolkene ikke blir et konkurransefortrinn, sier Smith.

Kjenner forholdene

På direkte spørsmål fra Maritim Logg, svarer Jacqueline Smith at forbundet ikke er opptatt av hvor sjøfolkene kommer fra, men at fokuset er at operasjoner i Nordområdene skal foregå på en forsvarlig måte slik at sikkerheten til sjøfolkene og miljøet ivaretas.

- Nasjonalitetsdiskusjon er ikke et tema, men det er en kjensgjerning at våre medlemmer kjenner bedre til, og klarer seg bedre i værforholdene i Nord, sier hun.

Må skape allianser

Sammen med Ocean Futures vil forbundet presse myndighetene til også ha fokus på det menneskelige aspektet, og Smith ramser opp en hel mengde mulige støttespillere i kampen for å gjøre IMOs retningslinjer bindende.

- Det mest nærliggende er å alliere seg med de landene som omfattes av polarsirkelen. Det vil si USA, Canada, Finland, Island, Russland og Sverige. I tillegg må vi få med oss ikke-statlige interesseorganisasjoner, påpeker hun.

Noe tidsperspektiv ønsker hun ikke å sette.

- Jeg har ingen formening om hvor raskt det kan gå. Fokuset må være å få kravene på plass og da må myndigheter følge det opp, fastholder forbundsleder Jacqueline Smith.

TITTEL: Sjøsikkerhet i nordlige isdekte farvann – kompetansekrav og fremtidige behov til sjøs.