Arbeiderpartiet – Partiet for klatremus og folka på gølvet
125 år er gått siden Christian Holterman Knudsen og Carl Jeppesen ble valgt til ledelse i Det Forenede norske Arbeiderparti under stiftelsesmøtet i Arendal. I dag feirer partiet seg selv blant annet med et stort festmøte i Folkets Hus i Oslo.
torgny.hasaas@lomedia.no
Da Arbeiderpartiet ble stiftet var allmenn stemmerett hovedkravet. Etter hvert ble programmet mer preget av sosialisme og kampen om eierskapet til produksjonsmidlene.
Fra regjeringa Nygaardsvold i 1935 og fremover gjennom den unike vekstperioden etter 2. verdenskrig vokste Arbeiderpartiet til å bli det statsbærende partiet.
Følg overføringen av 125-årsjubileet
I begynnelsen var Arbeiderpartiet bygd på kollektivt medlemskap av fagforeninger. Det kollektive medlemskapet var viktig helt fram til slutten av 70-tallet.
Haakon Lie var partisekretær fra 1945 til 1969. I hans tid som partisekretær var samarbeidet med fagbevegelsen tett, og det var ikke bare gjennom samarbeidskomitéen og det kollektive medlemskapet Arbeiderpartiet var i nærkontakt med industriarbeidere. Et nettverk av partilag i industrien gjorde at det som rørte seg på gølvet ble fanget opp og gitt som innspill til partiet. Partiorganisasjonen var selvfølgelig også viktig kanal for partisentralen å få politikk ut.
Yrkessammensetninga i Norge har endret seg radikalt siden 1970. Tallet på industriarbeidere har stupt. Det har vært nødvendig for Arbeiderpartiet å endre innretning for å beholde nærhet til folket. Folket har forandret seg.
Samtidig har Arbeiderpartiet lenge vært en karrierevei. Det har vært gode forhold for klatremus. Det har ikke minst den siste tidas lemenflukt til kommunikasjonsbyråer som First House, vist.
Fagbevegelsen er ikke folket, men LO er den største grunnplansorganisasjonen i Norge med unntak av idretten. Nærheten til fagbevegelsen har vært og er en forutsetning for folkeligheten i partiet.
Da Gro Harlem Brundtland og spesielt Jens Stoltenberg forsøkte å frigjøre seg fra LO, gikk det galt. Stortingsvalget i 2001 ble en katastrofe for partiet og i og for seg for fagbevegelsen også. Landet fikk en høyreregjering som forsøkte å radere ut en rekke faglige rettigheter.
En gjengs tanke var: «Det er ingen grunn til å stemme på et høyre-Arbeiderparti. Da kan en like gjerne stemme på Høyre.»
I sin hilsning på jubileumsdagen sier partisekretær, Raymond Johansen: «En av våre viktigste seire er at så mange er i jobb. Det betyr at vi har oppnådd verdighet for vanlige folk».
Han sier at jobb er veien til verdighet. Og fortsatt gjelder slagordet: «Arbeid til alle er jobb nr. 1». Jobb er viktig for folk og for Arbeiderpartiet slår en to fluer i et smekk. En skaper både verdighet for folk og økt verdiskapning.
Det er all grunn til å gratulere Arbeiderpartiet med dagen. Det er viktig for partiet å fortsatt lytte til grunnplanet og fagbevegelse. Husk, partiets røtter er nederst og ikke blant klatremusene på vei til toppen.
