Han peker på at svikten er mer alvorlig enn regjeringen tidligere har opplyst.

Under sitt innlegg etter statsminister Jens Stoltenbergs redegjørelse for Stortinget om 22. juli-kommisjonens rapport, listet Hareide opp en rekke punkter der kommisjonen hadde funnet svakheter som ikke stemte med det regjeringen har opplyst tidligere. Det gjaldt blant annet utsendelse av riksalarm.

– Les også: – Hva gjorde dere i 2007?

– Jeg mener at når det er gitt feilinformasjon fra regjeringen, er det viktig at denne feilinformasjonen blir rettet opp, sier lederen for Stortingets 22. juli-komité.

– Nå trengs en regjering som ikke tolker sin utøvende makt i den betydningen at man skal tenke på saken, men forstår at jobben ikke er gjort før oppdraget er forstått og gjennomført. Vi kan ikke kreve mindre, sier Hareide.

I sin replikk forsvarte Stoltenberg sin tidligere justisminister Knut Storberget, som kom med redegjørelsen Hareide viste til 11. november i fjor.

– Storberget la fram de faktaene vi hadde, men vi tok klart forbehold om at det kunne komme utfyllende informasjon senere. Og i stortingsmeldinga i vår pekte vi for eksempel for dårlig informasjonsflyt i departementene, og at det ikke ble satt stab i Justisdepartementet. Det var ikke Gjørv-kommisjonen som kom med den nyheten, sa statsministeren.

– Les også: Jensen glad for beklagelse

Hareide repliserte med at han fortsatt mener regjeringen feilinformerte om for eksempel helikopterberedskapen og tilgangen på båter ved Utøya, men påpekte at det viktigste er å se framover.

Som de andre opposisjonslederne kommenterte også Hareide beklagelsen som Jens Stoltenberg kom med fra Stortingets talerstol.

– Statsministeren hadde ikke noe annet valg enn å erkjenne at mye har sviktet. En slik uforbeholden beklagelse fra Stortingets talerstol er meget uvanlig, sa Hareide og påpekte at saken går videre til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Les også: Faremo: Holdt ikke mål

Venstre-leder Trine Skei Grande etterlyser mer målretting og mindre detaljstyring i offentlig sektor når beredskapen skal bedres i Norge. Hun tror ikke vi trenger flere retningslinjer og mer detaljstyring, men gode ledere i offentlig sektor som vet når de skal bryte ut av mønsteret.

– Jeg tror det er kloke, gode, trygge ansatte som føler at de har støtte for avgjørelsene sine, som har øvd på de tingene de skal gjøre, og som også vet når de skal bryte ut av det mønsteret, sa Grande.

Hun påpeker at helsevesenet på Østlandet fungerte 22. juli selv om det hadde vært utsatt for omorganisering.

– Av og til brøt de retningslinjene, og de vurderingene viste seg å være riktige. Når ambulansesjåførene ikke gjorde det som sto i boka, så var det en riktig avgjørelse, sett i ettertid. Det er fordi det var kloke ansatte som føler at de får støtte for avgjørelsene sine fordi de er utsatt for god ledelse, sier Grande.

Hun spør hvilke ledere våre systemer dyrker fram.

– Kanskje skal vi styre offentlig sektor på en mindre detaljstyrt måte, mer målrettet og spørre om resultater i stedet for aktivitetskolonner og rapportering.

Venstre-lederen er imot flere politimetoder, mer overvåking eller mer våpen i arbeidet med å trygge samfunnet. (ANB-NTB)